I slutten av september deltok jeg på mitt første ordentlige Nordic Gravel Series event. Og for en opplevelse det ble i finske skoger!
Jeg har blitt kalt en nomade. I år har det vært langt mellom reisene. Jeg har savnet nye impulser og opplevelser. Derfor var jeg ekstra spent på første utenlandsreise siden treningsleir i Spania i januar. 8 måneder siden. Endelig ut på nye eventyr!
Nordic Gravel Series er en nordisk serie av gravel event. Frem til nå har rittene vært arrangert i Finland, men flere land melder seg på for 2021. Uken før avreise arrangerte jeg mitt eget test event: Nordic Gravel Series DNF GRVL.
LES FØRST: NGS DNF GRVL
Helsemyndighetene fraråder reiser til de fleste land. Heldigvis er Finland et land med minimal smitte, og et land det er ok å reise til. Jeg tok likevel strenge smitteverntiltak. Før jeg reiste tok jeg en Covid-19 test, negativ. Munnbind og antibac ble brukt nøye på hele reisen. Faktisk var jeg så forsiktig da jeg ankom Helsinki at jeg vasket utsiden av kofferten min.
Jeg var invitert av Breakaway, arrangør for Nordic Gravel Series. Maarten Patteeuw hentet meg på flyplassen og booket meg inn på Clarion Sea View. Litt av en service!
HØR RADIO ORSET: Maarten fra Nordic Gravel Series
Etter en god natt ble jeg hentet av Maarten. Vi dro via Breakaway Garage, en liten lokal sykkelbutikk med egne utleiesykler. Jeg fikk låne en Trek Crockett av Gökhan. Vi pakket bilen full, og vel så det, og tok fatt på halvannen time kjøring til Lahti.
Etter innlosjering på skigården Messila Lumikeskus dro vi de få kilometerne videre til Lahti til sushi-lunsj. Det er alltid litt annerledes å komme til et nytt land. Mye ligner, men det er også noen små og finurlige forskjeller. Spesielt i matbutikkene. Jeg måtte prøve produktene som hadde Piirka på seg, oppkalt etter finnen i Borettslaget.
Tilbake i Messila var det snart klart for oppvarmingsrittet Lingonberry Hill Challenge. 3,5 km med 100 høydemeter. Det var kun 8 deltakere, men det var likevel en morsom måte å sykle i gang helgen. Jeg fikk pushet bra, og det holdt til en andre plass. Hadde jeg kjent løypen litt bedre så skulle jeg klart å barbere bort endel sekunder og kanskje hadde det vært nok til seier.
Uansett, det var god stemning og en morsomt måte å komme i gang.
Etter Lingonberry Hill Challenge var ryttere invitert på sauna og grilling. Jeg valgte derimot å droppe sauna og heller sykle en runde i Lahti for å se litt nærmere på byen med 120 000 innbyggere.
Tilbake i 2014 syklet jeg gateritt i Lahti, Fellmanin Ajot. Da ble jeg nr 3 mot den finske eliten på en våt regnværsdag. Denne gangen var det strålende høstvær og over 20 grader.
Det gjorde ikke så mye at solen gikk ned, for temperaturen holdt seg god utover kvelden. Det ble derimot ganske mørkt, og uten lys på sykkelen måtte jeg trille forsiktig på fortau hjemover til Messila.
Jeg rakk litt grillmat før det var på tide å lade opp til morgendagens ritt.
Nordic Gravel Series Lahti, også kjent som Falling Leaves, var arrangert av den lokale sykkelklubben Lahden i samarbeid med Breakaway. Tre distanser var mulig, og den lengste var 135 km. Det ble snakket om at det var kupert, men i norsk målestokk var det relativt paddeflatt, kun noe rullende landskap.
Navnet Falling Leaves passet bra, det var en nydelig septemberdag med pyntet med flotte høstfarger og fallende blader.
Etter en god frokost var det bare å rulle de to minuttene bort til startområdet, stille seg opp og sykle.
180 ryttere var påmeldt, og omtrent 60 av dem startet i første pulje, Tribe Challenge. Tribe betegner selve konkurranseformatet under årets Nordic Gravel Series. Rytterne sykler i lag, og konkurrerer på bestemte segmenter på tid, der tiden til tredjemann fra laget på segmentet blir tellende. Altså innlagt lagtempo på den lange turen.
Totaltiden på hele runden var ikke så viktig, det var segmentene som telte. Dermed kunne man ta seg litt ekstra god tid til å nyte landskapet og slå av en vits til lagkameratene eller konkurrenter langs løypen.
Jeg ble invitert til å sykle i Nordic Gravel Series sitt eget lag med 4 andre. Vi var et internasjonalt lag av en finne, estlender, australier, spanjol og meg. Jeg møtte dem rett før start og jeg fikk knapt hilst på dem før vi dro avgårde.
Derimot rakk vi å legge en liten plan, vi skulle ikke slenge oss med på kjøret fra start, men spare kreftene til selve Tribe-segmentene underveis.
Feltet hadde startet i god fart og jeg ønsket å henge meg på teten. Derimot måtte jeg vente litt på laget, vi skulle jo tross alt sykle rolig frem til segmentene. Det satt litt langt inne å la ryttere passere, litt mot min natur.
Vi fikk samlet laget og etter 11 kilometer var det vår tid til å kjøre hardt. Det første segmentet var seks kilometer. Vi la ut i et godt driv. Faktisk så bra at vi var raskest på første Tribe segment!
Mellom segmentene tok vi det relativt rolig, og andre segment kom først etter 40 km. Før det var det matstasjon, med god servering og grilling. Til tross for god stemning var rytterne snare til å fylle flaskene, og vi tok oss ikke tid til å nyte stemningen.
På segment to var fem kilometer, og vi startet igjen i godt driv. Dessverre hoppet kjedet mitt av, jeg måtte stoppe og fikse det. Det ødela også for lagets sjanser.
Mellom de neste segmentene var det hele 45 kilometer, men etterhvert begynte det å krible i beina mine, og jeg la meg i front og kjørte jevnt og trutt. Farten gikk opp, og tilslutt var det kun tre ryttere igjen: Spanske Luis, australske Allan og meg.
Segment tre og fire kom ganske tett og var begge 11 kilometer. Allan og jeg kjørte godt, med Luis på hjul. Vi hadde et godt driv, men var på begge få sekunder unna seieren på segmentene. Hadde vi vist hvor nære vi var kunne vi nok pushet ut litt ekstra.
Likevel må vi være fornøyd med gjennomføringen og 2.plass totalt.
Det var enkelt å nyte syklingen selv om jeg begynte å kjenne beina ble tyngre. Ikke så rart, det er seigere å kjøre grus enn asfalt. Ikke var det mange høydemeter, 1200 på 135 kilometer. Selve konkurransen var uansett over, det var nå bare å tråkke de siste 20 km tilbake til mål i Messila. En god tid for å dele noen gode historier og bli bedre kjent med mine lagkamerater.
Spanske Luis inviterte meg med på podcast, min første gjesteopptreden på spansk radio!
HØR HER: Con Rastrales y a la loco
Allen hadde en av de stiligste syklene jeg noen gang har sett, en sykkel laget av tre! Rammen var laget av asketre.
Ved Messila ble vi tatt i mot med en kald drikke og varm kylling, til og med en massasje fra belgiske Frank fra Naqi. En perfekt avslutning på gravel eventet!
SE STRAVA-FILEN: Nordic Gravel Series Lahti
Gravel-helgen var ikke helt over. På søndag var de gjenværende syklistene invitert på en Hangover Ride, altså en restitusjonstur på 40 km. Det var nok en herlig høstdag, med over 20 grader og sol. En utrolig fin avslutning på Nordic Gravel Series.
Jeg tok toget tilbake til Helsinki med Henna Pelosaari. Hun var også ambassadør for rittet. I sommer hadde hun syklet Finland rundt. 4000 km på 40 dager, så vi hadde nok å snakke om!
Mitt første Nordic Gravel Series ga virkelig mersmak. Finland er et vakkert land, og grusveiene er mange og nydelige. Dette var en stor opplevelse, og jeg gleder meg til å være med på ferden videre.
Målet for 2021 er å arrangere et fullstendig Nordic Gravel Series i Norge. Det må du bli med på!
