Årets andre ritt på Dare–Gaviota gikk i Baskerland med Klasika Primavera de Amorebieta UCI 1.1. Etter en uke med trening i Novelda (Alicante) med lagkameratene mine Oscar og Hector håpet jeg å gjøre formen og fokuset skulle være bra. Formen hadde kjentes ut til å være på oppadgående kurve. Jeg hadde trent bra de siste ukene og sluppet opp litt for å være i god form.
Etter en lang bilreise på fredag kveld (da jeg kom frem lørdag natt kl 03.30) hadde søvnen vært litt så-som-så og jeg begynt å kjenne meg litt uvel i magen. Uansett virket beina bra.
Alt var ikke helt på stell, hele torsdag kveld ble brukt til å forsøke å bytte girgruppe på laget Dare-sykkel til Ultegra Di2. Det ble verre enn antatt ut uten tilgang på mekanikker ble det mye frustrasjon og irritasjon. På fredag morgen måtte jeg ta turen til en lokal sykkelsjappe der jeg heldigvis – etter nye 3 timers arbeid kom i mål. Trodde jeg. Sykkelen virket klar.
Rittet startet kl 09 og vi var opp i 06-tiden. Etter frokost og bekledning skiftet skulle vi dra. Da merket jeg at forgiret, som virket i går, ikke fungerte. Laget hadde ikke med mekanikker, så jeg ble litt stresset. Heldigvis fikk jeg hjelp av en mekanikker fra Burgos til og så var jeg endelig klar.
I det vi startet kom også regnet. Det ble både glatt og kaldt. Dette er Spania, men det var kun 9 grader. Og i regn blir det kjølig.
Vi skulle først sykle 100 ganske så flate kilometer, før vi svingte inn på noen avsluttende runder med noen tøffe bakker. Totalt 172 km.
Jeg prøvde å komme meg i brudd, men lyktes ikke, og det ble dermed en noen lange og kalde timer i feltet mens vi ventet på de avsluttende rundene som bød på tøffe bakker.
Oscar er en sterk rytter, og jeg hadde tenkt å hjelpe han i en god posisjon før bakkene begynte. Han hadde derimot en misforståelse med sportsdirektøren etter en pissestopp og fikk ikke hjelp tilbake til feltet. Det gjorde at han ikke var å hjelpe og jeg fikk prøve å hjelpe meg selv.
Like før vi skulle inn i de avsluttende bakkene merket jeg at forbremsen ikke fungerte. Utrolig slapp. Jeg strammet justeringsskruen og kom inn i bakken som feltets sistemann. Det gikk unna opp den 4km lange bakken, og jeg klarte ikke kjøre meg opp til feltets første. Noen sekunder bak feltet over toppen og i utforkjøringen var igjen bremsen slapp. Jeg følte jeg ikke hadde noe bremsekraft og måtte stoppe for å stramme justeringskruen. Da forstod jeg at bremsewiren var løs og jeg måtte få strammet dem. Teambilen hadde akkurat passert og det var ingen langs veien som kunne hjelpe. Dermed måtte jeg ta det utrolig pent tilbake til Amorebieta og avslutte rittet tidlig. Skuffende.
Jeg sitter nå i Bilbao med delte følelser. Formen var bedre enn under de siste rittene og føles egentlig bedre for hvert ritt. Det er positivt. Men at jeg enda en gang ikke fikk fullført er irriterende. At jeg heller ikke var sterk nok i bakken til å kjøre med fronten er jo ikke bra nok.
Mest skuffet er jeg jo over de tekniske problemene og mangel på mekaniske hjelp fra laget. Man skal ikke trenge å bekymre seg for om utstyret fungerer på dette nivået. La oss håpe at i alle fall det er på plass i de kommende rittene.
I morgen er det hjem til Norge og neste er Sørensen Sport Cup på onsdag før Ronde van Berg og Stjernetråkken til neste helg.