Nieuwrode arrangerte i går kermisritt i en morsom og småkupert løype. Vi skulle sykle den 9 km lange runden 13 ganger. Det var mange sterke ryttere til start, men jeg håpet jeg kunne være med å prege rittet.
Hvor ofte går et avgjørende brudd første runde i et kermis? Før start sa jeg som regel aldri, men det finnes alltid et unntak som bekrefter regelen. Jeg stilte opp langt fremme og var egentlig klar for å følge tidlige forsøk, men helst uten å bruke mye krefter på det. Først gikk 3 ryttere, ingen fulgte, så gikk 2 til, så 3. Jeg satt litt sperret i feltet og fikk liksom ikke noen gode muligheter til å følge. Men gutta foran kjørte fort og luken vokste. Da resten av feltet endelig våknet hadde det samlet seg rundt 10 ryttere foran som kjørte bra.
Feltet fikk etter hvert opp farten, og jeg var sterkt delaktig til det. Det var stadige bruddforsøk og høy fart, og jeg var greit med på notene. Typisk i kermis er den klassiske støt og stopp-kjøringen. Det rykkes det remmer og tøy kan holde og en liten gruppe får en luke. Men ingen vil ta ansvaret for å holde oppe farten i gruppen og det stopper opp. Nye ryttere støter seg opp til gruppen og da stopper det helt opp – før nye bruddforsøk. Kjørestilen gjør at det er knallhardt i perioder, etterfulgt av helt pause. Skikkelig rykk og napp.
Slik var det virkelig i gårsdagens ritt, noe som gjorde at bruddet i front, som kjørte kontrollert og samarbeidet godt, stadig økte noen sekunder. I feltet var det mye rykk og napp, noe som over tid går saktere og stjeler mer krefter. Men de harde periodene gjorde at restene av feltet sakte, men sikkert ble mindre. Jeg var heldigvis på rett side og var med på å det som skjedde.
Jeg var med på mange gode forsøk for å stikke fra feltet, men når antall forsøk blir godt over 20-tallet blir enhver rytter seig i beina. Jeg måtte derfor moderere noe og velge når jeg skulle gå og når jeg skulle håpe noen andre tettet luken. Dessverre var jeg derfor uheldig og ikke med i mellomgruppen som etablerte seg bak tetgruppen.
Teten holdt unna og britene Adam ble 2, foran Chris på 3.plass med Dillon på 7.plass. Alle disse gutta bor i Veerle, så det var gledelig. Bak forsøkte jeg atter en gang å stikke fra feltet og lå med 2 andre i et mellombrudd den siste runden. Vi ble derimot hentet de siste kilometerne og jeg ble 8. i feltet og 28.totalt.
Etter flere ritt med god følelse hadde jeg i dag litt surere bein og det var vondere å tråkke. Likevel hadde jeg greit trøkk og kjørte egentlig bra. Litt kjipt å ikke være med i tetbruddet, som jeg forøvrig fint kunne vært i, men jeg valgte heller å holde meg kald. Hvor ofte holder morgenbruddet unna? Uansett så skal jeg være litt mer påpasselig i de kommende rittene.