Nytt ritt i Belgia, denne gangen helt nord i Limburg. Den lille drabantbyen Barrier utenfor Lommel arrangerte kermisritt i en 5 km lang rundløype som skulle sykles 22 ganger.
Det var kun 50 startende denne dagen, altså et relativt lite felt. Derimot stilte det sterke belgiske laget Profel mannesterke med 7 ryttere. Jeg viste at mye kunne bli avgjort om de fikk avgårde 2 mann i et brudd, og jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle la noen Profel-ryttere få gå uten at jeg også ble med. Det bød på utfordringer da gutta støtet kontra på hverandre. Men ALDRI har jeg kjørt så sterkt før. Jeg spratt opp på det ene hjulet etter det andre, og tettet uker som bare det. Jeg var både overrasket og imponert av hvor sterk jeg var.
Min ekstreme kjøring begynte selvfølgelig å tære på kreftene. Den første timen var jeg omtrent med på alt. Jeg begynte å merke at jeg måtte holde litt igjen, uten å bli for passiv. Dermed ble bestemte jeg meg nå for å gamle noe mer, men om 2 Profel-ryttere gikk, da skulle jeg være med. Da en gruppe på 5 mann fikk en luke, med kun en Profel-rytter, og ingen i feltet tok opp jakten forsøkte jeg likevel å gå etter. Ingen hell. Jeg var nå helt først i feltet og i stedet for å stoppe opp, som er vanlig å gjøre, la jeg meg bare foran og kjørte for å holde avstanden til bruddet nede. Etter en halv runde i front prøvde flere ryttere å støte seg opp. 3 av disse fra Profel-ryttere, og en annen. Jeg akselererte og kom meg opp på hjul. Det ble luke og vi 5 dannet det jagende bruddet.
Det gikk fort i front og flere ryttere ble skrellet av. Med 15 km igjen var det kun 3 i tetbruddet. Hos oss gikk samarbeidet dårligere. Normalt sett er det ikke mitt ansvar å kjøre med 3 ryttere fra Profel, men jeg forstod fort at om vi skulle ha sjanse til å hente de i front måtte jeg være med. Vi kom nært og var nede på 12-13 sek, men kom aldri helt opp.
Det nærmet seg mål og nest siste runde delte gruppen min seg slik at vi kun ble 4 ryttere igjen. (I mellomtiden hadde vi hentet 2 ryttere fra teten og var oppe på 6). Det jaget ryttere bak også og vi ønsket i det minste å holde dem på avstand. Jeg hadde kjørt hardt hele dagen og merket beina ble seigere. Likevel hadde jeg planer om å stikke fra de andre.
Med 4 km igjen gikk Sander Elen (Profel). Jeg klarte akkurat å kjøre meg opp, men snart kom også de andre to opp. I stedet for å stoppe opp holdt jeg trøkket og plutselig var jeg jeg og Dries Lehaen (Profel) som hadde en luke. Vi holdt et godt stykke før Elen kom opp. Ikke lenge etter klarte også Sven Nijs (individuell) å få kontakt. Dries akselererte igjen ut av en sving, jeg valgte å gå kontra litt halvhjertet. Da gikk Sander Elen knallhardt på min kontra. Jeg kom nesten opp på hjulet, men akkurat ikke. Snart kom Dries opp på mitt hjul. Jeg prøvde å holde farten i gang siste kilometer så ikke Sven skulle komme opp igjen. Men jeg fikk ingen hjelp fra Dries. Med 500 meter kom også Sven opp og jeg satt i dødens posisjon. Jeg hadde heller ingen god spurt og tapte blant oss tre.
Med tre ryttere i front og jeg sist av oss 4 i det jagende bruddet ble det en 7.plass.
Formmessig er jeg utrolig fornøyd. Kroppen responderer bra, og det er litt overraskende at jeg er så fresh etter forrige uke med 25t trening, og de siste dagene med ritt i Sinaai på lørdag og 128 km alene med 33 i snitt i går. Normalt sett hadde jeg vært seigere i dag. Selv om jeg ikke hadde noen godfølelse var jeg sterk – sterkere enn noen gang. Holder jeg formen utover høsten blir det garantert noe mer enn en 7.plass å juble for.
LES OGSÅ: Luxemburg 3-dagers