Ta forbehold om skrivefeil.
Dagen etter rittet i Sinaai dro jeg med min gamle lagkamerat Robin Mertens til Limburg og Kerniel. Det var det Limburgske mesterskapet, som forøvrig også var åpent for andre ryttere. Det var en småkupert rundløype av 7 km som skulle sykles 17 ganger. Altså kom det til å kunne bli utskilling.
Jeg merket jeg var ganske seig i kroppen etter gårsdagens ritt, men prøvde å holde fokus og håpe at det ville gå over. Etter noen runder kom jeg bedre i gang, men slet noe med akselerasjonene. Spesielt var det ganske seigt i bakken. Følte likevel at jeg hadde ok trøkk, manglet bare eksplosiviteten.
Utover rittet dannet det seg et brudd i front og stadig ny støting i feltet. Jeg var bra med på notene, og var med på mange forsøk. Likevel ikke nok, og ble derfor sittende i feltet. De siste rundene prøvde jeg flere ganger, men bak rytterne i front skulle det bli spurt. Jeg stivnet i bakken opp mot mål og ble 38. En seig dag, og hadde ikke trøkket til å gjøre det store, men synes jeg gjorde en ok figur uansett. Man blir sterk av å kjøre hardt flere dager på rad, så jeg tror at den siste uken vil slå positivt ut i senere ritt.