På onsdag kveld syklet jeg kermisritt i Keerbergen. 117 km i en 5,3 km lang runde som skulle sykles 22 ganger. Flatt og lite teknisk, så det kom til å gå fort. Jeg hadde lovet de fire belgierene som kjørte meg til rittet at jeg skulle bli topp 10. Så målet var avklart og satt. De fire belgierne er unikumer. Genuint interesserte sykkelentusiaster som blir med på omtrent alle ritt, og hjelper til med transport, service og langing. Dank u!
For å sikre meg at ingen grupper fikk gå uten at jeg var representert forsøkte jeg å holde meg i topp 20-30 hele veien, og følge de forsøkene jeg anså som farligst. Det var flere sterke kontinentalryttere til start som jeg holdt et ekstra godt øye til. Beina mine var egentlig ganske daffe, men jeg bestemte meg for å ikke lytte til beina, men holde fokus på å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.
Midtveis, etter at jeg hadde fulgt nye forsøk følte jeg meg ikke spesielt fresh. Jeg gled litt tilbake i feltet og merket at beina var sure. Men jeg tok meg snart selv i nakken, jobben min var ikke å føle meg fresh, men å følge arbeidsoppgavene. Jeg kom meg frem igjen og ble snart svært delaktig i jakten på en liten gruppe som hadde fått en luke. Etter ganske tøff jakt noen runder begynte plutselig beina å løsne. Det var ingen godfølelse, men jeg stivnet ikke og fra å føle meg shitty var jeg plutselig en av de sterkeste. Jeg fulgte støt, tauet inn brudd jeg ikke var representert i og om ingen andre støtet så gikk jeg like gjerne selv. Det ble noen runder jeg imponerte meg selv.
Jeg bestemte meg for å gå knallhardt ut siste runde. Det var derimot mange luringer som hadde sittet bak i feltet og spart krefter, og det ble stor kamp om å komme frem i feltet de siste 10 km. Jeg synes mange ryttere virket ustabile og trakk meg litt for å ikke bli involvert i noen velt. En velt kunne ødelagt de kommende rittene, noe jeg ikke kunne risikere. Jeg var uansett ikke den raskeste spurteren i feltet og jeg synes det ble for stor risiko å spurte for en 10-plass i det kaotiske feltet. I kermis er det ingen lag som i vanlige ritt, og dermed er det ingen som kjører opptrekk. Da blir det svært kaotisk og farlig i fronten.
Irriterende at jeg ikke fikk noe resultat, og i irritasjonen bestemte jeg meg raskt for å sykle de 30 km hjem. Det ble i det minste treningsmessig en bra dag. Ny sjanser til helga før NM står for tur!