I går syklet jeg mitt første kermis i Flanderen for året. De siste årene har jeg syklet såpass mange kermis at det har gått litt i surr, men det var morsomt å ankomme Evergem og minnes at jeg har syklet nøyaktig det samme rittet i 2015.
LES OGSÅ: Kermis Evergem 2015
Gårsdagens ritt var noe kaldere enn i 2015, med omtrent 13 grader og en bitende vind. I sola var det derimot bra og da omtrent hele løypen var utsatt for sol var temperaturen bra, men den flate løypen kunne likevel bli seig i vinden.
Jeg følte meg bra de første rundene, av totalt 18, og var temmelig aktiv i front. Selv om jeg egentlig skulle holde igjen noe ble jeg ivrig og ble med på mye. Derimot roet jeg meg etterhvert og de neste rundene ble temmelig rolige for min del. Et brudd hadde fått en luke, men det var godt kjør i feltet og de kom til å bli hentet.
Da de ble hentet litt over halvveis gikk en ny grupper. Jeg var nok litt passiv og kom ikke med, men med 4 til mål tok jeg meg sammen og ble med en ny gruppe. Vi startet med hardkjør og tok raskt innpå de foran.
Inn på siste runde var vi knappe 10 sekunder bak og jeg følte meg trygg på at vi ville hente dem om alle i den 20-manns store gruppen ble med og jobbet. Men enkelte av belgierne begynte sitt sedvanlige “taktiske spill,” der de ikke vil jobbe og farten gikk ned. Jeg fortsatte å ta føringer og tok en stor oppgave med å holde farten oppe, men med kun 5-6 mann i rulla tapte vi terreng til de 11 i front.
Om jeg kunne ha støtet meg opp ville jeg ha forsøkt, jeg satt nemlig å tenkte mye på det. Men i vinden er det tungt alene og det er selv vanskelig å hente 10 sekunder. Jeg håper vi skulle hente dem for da skulle jeg i det minste angripe umiddelbart.
Hente dem gjorde vi ikke og det ble en spurt bak de første. Spurten min er ikke på sitt beste etter all klatringen i Colombia så jeg endte noe bak i vår gruppe og 26 i mål.
Det positive var at jeg følte meg bra, spesielt de siste rundene. Nye muligheter i morgen i Heist-op-den-Berg.