I går syklet jeg mitt andre ritt i Belgia etter returen. Det var et ganske lite startfelt med kun 45 startende. Kanskje lite greit i den temmelig tekniske rundløypen som lignet mer på et kriterium enn kermis. en 3,7 km lang runde som skulle syklet 30 ganger.
Jeg var på hugget fra start og bestemtet meg for å være med på det som skjedde første 3 rundene. Selv om det ville ta mye krefter trodde jeg rittet ville avgjøres tidlig, og jeg bestemte meg for å være med fra start og ikke gamble på at det ville samles.
Etter 3 runder hadde flere av de antatt sterkeste begynt å røre på seg. Jeg så det og var med. Derimot, da de gikk kontra på sitt eget forsøk og rytteren foran meg ikke maktet å følge hjulet tabbet jeg meg noe ut. Jeg håpet noen skulle ta luken og da jeg så de ikke gjorde det prøvde jeg å gå etter. Jeg var rett bak trioen, men klarte ikke tette de få meterne. Etter 2 runder med jakt samlet feltet bak seg noe og de neste 26 rundene bød på stadige bruddforsøk, men ingenting som fikk gå.
Til tross for at det kun var små sekunder opp til trioen den siste runden holdt de unna og det ble spurt i feltet bak. Jeg ble 24.