Det har tatt unødvendig lang tid å kjøre inn podiumplass her i Belgia, men det smaker veldig godt å endelig gjøre det. Og måten det skjedde på gjør meg ekstra fornøyd. Sjeldent har jeg vært så aktiv, og tredjeplassen var fullt fortjent!
Rittet gikk i Meerhout like utenfor Geel. En 8km lang rundløype skulle sykles 17 ganger, noe som ville gi en total distanse på 136 km. Temmelig flatt, men en god del vind. Her var det rytterne som måtte gjøre rittet, for hverken løype eller forholdene var spesielt utfordrende. Jeg syklet som en del av laget mitt Prorace, og hadde med lagkameratene Robin Mertens, Maxim Panis, Brent Briesen, Brent Masure og Marc Franken.
Jeg startet ganske langt bak i feltet i dag og brukte de første 5 km på å komme meg opp i front. Da jeg gjorde det støtet jeg direkte etter noen ryttere som hadde en liten luke. Luken holdt seg da jeg kom opp og vi kjørte de neste km sammen før ytterligere noen ryttere kom opp, og feltet hadde mer eller mindre kontakt. Jeg fulgte nye støt og denne gangen ble luken betydelig større. Vi var rundt 6 mann og ytterligere en runde etterpå fikk vi besøk av 4 til, deriblant lagkamerat Maxim Panis. Dagens brudd var dermed etablert og vi fikk en god luke til feltet.
Ikke alle lag var fornøyde med bruddet og en gruppe på 10 mann jaktet oss bak. Jeg fikk jevnlig avstand til gruppen som lå mellom 40-60 sek etter. Vi måtte legge oss i sæla. Jeg følte meg bra, men det ble naturligvis seigere og seigere.
Etter over 100 km kjørt begynte avstanden å bli såpass liten at det var sannsynlig at vi ble hentet. Enkelte ryttere prøvde å støte seg fra, men vi holdt det samlet. Jeg ønsket egentlig å holde igang rulla, og at alle skulle samarbeide, men det var lettere sagt enn gjort. Etter en føring fikk jeg plutselig en luke og jeg valgte å ta muligheten selv. Jeg trøkket på og fikk ikke lenge etter besøk av 2 ryttere. Disse rytteren var fra de to andre lagene (Profel og Willebroed (NED)) som hadde to ryttere i 10-mannsgruppen, og jeg visste at det var bra å få med meg ryttere fra disse lagene. Da ville det bli færre som ønsket å kjøre oss inn. Det samlet seg riktignok bak oss like etter, og det var helt riktig tid å støte i fra, selv om det enda var 4 runder igjen til mål.
Jeg var kjørt da vi kom avgårde, men kom meg heldigvis noe. Likevel prøvde jeg å være litt passiv for de andre rytteren var både kjørevillige og sterke, og da den nederlandske rytteren fikk besøk av en lagkamerat ble jeg enda mer avventende. Men jeg måtte bli med rundt for å unngå støting og at jeg skulle bli isolert. Siste runden var det et par saftige støt, men jeg nøyde meg med å følge dem. Jeg holdt meg kald og håpet at de andre rytterne var såpass kjørte at jeg kunne ta dem i spurten. Willebroed dro opp farten siste 500m, jeg fikk 3.posisjon på hjulet til vinneren, Floris Smeyers. Selv med en god posisjon hadde jeg rett og slett ikke sjanse til å ta han i spurten, og ytterligere en rytter fikk hjulet sitt 20 cm foran mitt. 3.plass til meg. At Robin ble 2 i spurten bak og 6 i mål, mens Maxim ble 7, viser litt av hvor sterke Prorace faktisk er. #sterkeploeg
Smeyers var proff for Veranda Willems i fjor, så det var gode ryttere jeg kjempet med. Jeg skal være godt fornøyd med pallen, men jeg burde kanskje forsøkt å stikke selv siste 2-3 km. Å vinne spurten hadde jeg ikke sjanse til, så å stikke hadde kanskje vært bedre. Men det kunne også endt med totalt stive bein og at jeg hadde havnet utenfor pallen. Feltet var tross alt bare 4 sek bak i mål. Selv om jeg ikke klarte å være fornøyd rett etter rittet så skal jeg velge å være det nå, og det kommer flere ritt fremover. Kanskje jeg får full klaff da?