I dag syklet jeg interclubritt i Belzele. Rittet bestod av 12 flate runder på 12 km og totalt 150 km. De størst utfordringene var to brosteinsparti på rundt 500 meter hver. Nok til å skille.
Ettersom jeg i morgen drar til Frankrike for Tour Nivernais Morvan var både min og sportsdirektørens plan at jeg bare skulle rulle inn med feltet, og ikke bruke for mye krefter. Følte jeg meg sprek på slutten kunne jeg selvfølgelig prøve meg.
Ut fra start følte jeg meg uforskammet bra og satt lett med i front av feltet. Jeg gled med på noen brudd, men sparte meg stort sett. Kanskje kunne jeg vært litt mer på da en gruppe på 18 mann fikk en luke. Det var ikke første gang en farlig gruppe gikk og jeg gjorde ikke noe innsats for å prøve å kjøre meg opp til gruppen. De 18 samarbeidet bra og luken vokste. Etter hvert var det klart at gruppen skulle holde unna og rittet var egentlig over.
De siste rundene var det egentlig bare å slappe av, men prøve å sitte framme. Jeg fikk en liten vekker da jeg var cm fra å bli dratt med i en velt på brosteinen, men jeg syklet heller i gjennom en busk i grøfta og kom meg inn på veien igjen. Som jeg pleier å si – du skal være nære flere ganger før det smeller – og dette var et av mine 9 “liv” som gikk til spille. Men hadde vært en dårlig dag å veltet på da de kommende rittene er mye viktigere.
Derfor tok jeg heller ingen store sjanser i spurten for 19.plass. Jeg prøvde å holde meg fremme, men tok ikke små luker og trillet inn til en 42.plass. Nå er det bare å hvile så godt det lar seg gjøre før morgendagens biltur sørover. God natt!