IK Hero har deltatt i den Nordvestjyske Cyckelweekend i Danmark de siste tre årene. I 2016 var jeg med, mens jeg stod over i 2017. Denne helgen var jeg tilbake og stod til start i UCI 1.2-rittet Himmerland Rundt. Forrige gang var det sterk vind og regn som skulle prege rittet. I år var det nærmest vindstille og ved start var det regnfritt, (selv om regnet selvfølgelig kom mot slutten). Derimot hadde de lagt om løypen fra 2016 og vi skulle passere 7 røffe grusstrekker før de avsluttende rundene i Aars. Total distanse var 203 km.
Ut fra start var det hektisk og flere små velt. Mange ville i front før første grusparti som kom etter allerede 8 km. Typisk nok punkterte jeg på første meter av grusen. Kanskje ikke så rart, det var nærmere kampestein enn grus vi skulle sykle over. Helt sykt egentlig. Ryttere punkterte i fleng.
Jeg fikk nytt hjul fra følgebilen og tok opp jakten på feltet. Etter rundt 40 kilometer kom jeg endelig i kapp. Det roet seg i feltet og jeg trillet lett med.
Egentlig følte jeg meg ganske dårlig. Jeg var uvel og hadde litt hodepine. Jeg håpet det skulle gå seg til, men det ble ikke bedre – heller verre. Jeg snakket litt med DS’en Pål Fredriksen og bestemte meg etter 105 km å stå av rittet.
På denne perioden gikk det rolig i feltet og jeg kunne sikkert fullført distansen om det var viktig. Men det var viktigere for meg å ikke pådra meg noe langvarig og når jeg ikke har dagen til prestere optimalt er det neppe lurt å presse seg gjennom og kanskje være syk i flere uker.
Jeg hater å bryte, men det var heller lite å hente på å gjennomføre.
Jeg håpet i det lange løp at jeg skulle være litt bedre dagen etter, under Skive-løbet. Det var jeg ikke og stod også over dette. Det ble heller min debut i følgebilen som lagets mekaniker. Også en morsom opplevelse, selv om jeg heller skulle vært med som rytter.
Nå håper jeg at jeg skal føle meg bedre raskt slik at jeg kan sykle raskt igjen neste helg, under Sundvollen og Ringerike GP.