På lørdag syklet jeg TopCompetition i Sint-Niklaas med Prorace Cycling Team. TopCompetition-rittene er en egen cup, omtrent som NorgesCup, bare mye høyere nivå. Rittene har status som UCI 1.2. og en rekke mindre profflag og kontinentallag er invitert, samt de beste belgiske klubblagene, deriblant Prorace Cycling Team. I dag var den en rundløype på 36 km som skulle sykles 5 ganger.
Det ble en litt dårlig start på dagen da jeg ble stående i bilkø sammen med Chris Dretche. Vi kjørte i god tid til rittet, men plutselig stod trafikken bom stille. Vi kjørte noen omveier, som forøvrig også var seinkjørte, og møtte igjen på kø i Antwerpen. Kennedytunnelen i Antwerpen er rett og slett grusom. Nesten alltid kø.
Vi ankom heldigvis startområdet i god nok tid – en time før start, men det ble litt unødvendig travelt. Verre gikk det for Dillon som også kjørte fra Veerle. Han stod bom stille i køen, og selv om har dro før oss kom han først frem 15 min før start. Rakk så vidt rittet.
Jeg trodde at torsdagens ritt i Melle var teknisk, men dette var langt verre. Spesielt første runde, som ingen kjente, ble hektisk. Men til tross for mange sladder og sprettende flasker i veien gikk det ingen velt. Farten var høy og det var vanskelig å bli med på støtingen om man ikke satt helt i første rekke. Jeg var omtrent midt i feltet og valgte å ikke bruke alle kreftene på å kjøre meg frem på de smale veiene. Derfor kom jeg meg ikke med i bruddet som fikk gå.
Rittet ble så ganske bra kontrollert, og bruddet fikk ikke veldig mye tid. Dermed ble det viktigste å holde seg rolig og spare krefter, samt få i seg væske – det var grisevarmt i sola. Sikkert over 30 grader.
Jeg hadde bestemt meg for å være mer aktiv mot slutten og prøve å være med på noen forsøk. Det var jeg, men jeg var ikke aktiv nok og var aldri i nærheten av å komme avgårde. Bruddet ble oppskriftsmessig kjørt inn og det gikk mot en spurt. Jeg holdt meg langt fremme med 5 km igjen, men ble så litt sperret og feiget litt ut i kaoset.
Det er for mye igjen av sesongen til å gå i et unødvendig velt, tenkte jeg. Kanskje litt feigt, men når jeg ikke har nok push til å kjempe om et toppresultat så blir det litt unødvendig å ta så mye risiko for en 20.plass. Derfor trillet jeg inn med feltet og ble 68. Rittet ble vunnet av Justin Jules (Veranclassic-AGO)
En grei følelse gjennom rittet. Jeg følte meg temmelig sterk, mye bedre enn på torsdag, men merket også de gangene jeg forsøkte meg at jeg mangler litt trøkk for å komme av gårde. Da må jeg klare å holde minst 55 km/t for et minutt, noe jeg ikke ville klart i dag. Forhåpentligvis kommer jeg nærmere å klare det i løpet av de neste ukene i Belgia.