I går arrangerte Erpe kermis for proffene med 15 runder av 11,2 km. Ikke mange tok turen, men jeg, Max (Kørner) og Henrik (Evensen) stod klare til 168 km mot 39 andre ryttere. Likevel var ikke feltet til å kimse av og flere sterke ryttere stod på start. Deriblant Jerome Baugnies fra Wanty, Floris Gerts fra BMC og 4 ryttere fra Roompot, ikke minst legenden Johnny Hoogerland som mange husker fra han ble nedkjørt av en TV-bil under Tour de France 2011 og landet i et piggtrådgjerde.
Et lite startfelt gjør ikke rittet enklere. Det er færre rygger å gjemme seg bak og rittet blir mer uforutsigbart. Dette var mitt 4. ritt siste uka og jeg kunne ikke forvente å være helt 100%. Men rittet var viktig for å gi meg god treningsutbytte inn mot neste periode og forhåpentligvis vil den tøffe rittbolken gi meg en overkompensasjon til Tour of Poyang Lake.
LES OGSÅ: Prolog – Høsten 2016
Det var full gass fra første tråkk i dag. Roompot ønsket å gjøre kort prosess og få en utskilling fra første runde. Mange var på hugget og det var ingen som fikk gå, men kjøringen var uansett offensiv og forsøkene mange.
Rundt 50-60 km hadde en liten gruppe fått en luke og i løypens lengste bakke gikk flere av de sterkeste til. Jeg var rett bak over toppen, og måtte bruke en runde på å jakte feltet foran sammen med 2 andre. Det var ingen bra kjøring av meg da jeg anså meg til å være sterk nok til å bite meg med gruppen foran over toppen og nå heller måtte sløse masse krefter på å kjøre meg opp igjen. At feltet var såpass lite gjorde at det var kort fra fronten til halen, og man måtte være på hugget for å ikke komme bak.
Til tross for at runden med jakt på feltet tok krefter vekket den meg også opp og jeg ble mer på hugget jeg kom opp igjen. Uansett forsøkte jeg å spare endel krefter for å forhåpentligvis kunne avslutte rittet på en god måte.
Etter drøye 100 km gikk Max til med ett par andre. I bakken støtet flere av de sterkeste seg opp. Til tross for at jeg var forbedret på at avgjørelsen fort kunne komme nettopp nå, og hadde planer om å bli med, så ble jeg litt passiv og da luken først hadde blitt dannet hadde jeg ikke trøkk til å bridge opp.
Det ble dannet en jaktene gruppe med rundt 20 ryttere på de 10 i front der Max satt. Jeg hadde ingen problemer med å være med på kjøringen og følte meg egentlig ganske sterk. Ikke alle ville bidra og luken til teten vokste.
Inn mot de siste rundene forsøkte jeg å stikke fra de 20 flere ganger, men det gikk mot spurt. I siste bakke inn mot mål hadde jeg planer om å gå, men håpet på muligheten til å gå på kontra og den kom aldri. Jeg gikk til med 1km igjen, ble hentet og hadde ingen god spurt. 24.plass.
Max syklet bra og ble 7, noe som han ikke var helt fornøyd med. Jeg forstår det, for han var helt klart en av rittets sterkeste.
Jeg er bare sånn middels fornøyd med min egen prestasjon. Periodevis føler jeg meg sterk, men beina var ikke veldig gode og jeg hadde problemer med akselerasjoner og spurter. Det er ofte et tegn på at man ikke er helt restituert, noe som jeg var forberedt på. At jeg kjører såpass sterkt på en litt tung dag er noe å ta med seg videre til de kommende rittene.
Nå er jeg på vei hjem til Norge før jeg på fredag drar til Kina. Med litt massasje hos Impuls Helse så tror jeg beina føles veldig mye bedre ut til mandag og første etappe av Tour of Poyang Lake.