I helgen var jeg med IK Hero i Danmark for å sykle to UCI 1.2-ritt. Første ritt var Fyen Rundt som gikk på lørdagen. En stor rundløype, åpen for vind med noen få bakker, før 5 avsluttende runder av 5 km i Odense. Et strålende sommervær.
Ut fra start var det farlig, livsfarlig. Sikkerheten var dårlig, rytterne tok sjanser og sidevind gjorde at rytterne periodevis lå helt til venstre i veibanen – og her stod det biler med jevne mellomrom. Det var et under at ingen smalt rett inn i fronten på en bil. Det var en intens støtecup (les: mange bruddforsøk på rad). Jeg var med på noen forsøk selv, men ikke med her. Det gikk fort og var ikke lett. Etter at feltet ble stoppet av toget fikk bruddet såpass luke at rittet satte seg.
Selv om det roet seg i feltet var det enda ikke helt trygt. Jeg satt for en kort periode på halen av feltet og fikk overvære at ryttere smal inn i veimøblering. Rundt 10 ryttere gikk ned, Aasmund fra Hero var en av dem. Han gikk det bra med, men sykkelen gikk det verre utover.
Jeg fikk litt nok og tenkte at enten gidder jeg ikke mer, eller så setter jeg meg bare i front av feltet. Dette er for farlig.
Snart var jeg i fronten og om ikke lenge ble jeg med i jakten på utbryterne som Sparebanken Sør hadde begynt. De neste 50 km kjørte vi lagtempo i fronten av feltet for å ta igjen tid på bruddet foran.
Etter 100 km kom dagens tyngste parti. En seig og smal bakke på 1,5-2 km. Det gikk lynraskt. Jeg satt godt fremme, men beina var litt seige og jeg klarte ikke blir med bruddet som fikk gå. Bruddet på 15 mann skulle vise seg å bli avgjørende da de etterhvert hentet morgenbruddet foran og kjempet om seieren – en seier nordmannen Audun Brekke Fløtten fra Uno-X vant.
I feltet var jeg ganske bra med på kjøret etter bakken. Det var mange forsøk på å danne nye brudd, men det holdt seg samlet. Jeg skulle etter 140 km hentet flasker i bilen da vi svingte inn på en smal sidevei. Her var det en 180 graders sving med en bratt bakke. I halen av feltet stoppet det helt opp. Jeg måtte ut med benet og da jeg allerede satt på halen endte jeg noen meter bak feltet over toppen. Noen meter som var vanskelig å hente da det gikk meget fort i jakten på bruddet foran. Jeg forsøkte å bruke bilkøen, men på smale veier og mye bremsing og rykk fra bilene var det ikke mulig. Rittet var over for meg etter 155 km. Irriterende nok.
Der og da var det ikke så ille at jeg ikke var mer – jeg hadde jo gjort en solid jobb. Men etterhvert irriterte jeg meg veldig over at jeg ikke fikk fullføre rittet. Uansett, nye muligheter dagen etter.