Etter gårsdagens tøffe etappe var det helt avgjørende med god restitusjon for å hente tilbake kreftene. Jeg hvilte godt og spiste bra, men dessverre er ikke kroppen helt vandt til slike tøffe påkjenninger enda. Jeg klarte derfor ikke hente meg raskt nok inn igjen.
Jeg vil si jeg var mentalt forberedt, men jeg merket allerede da jeg sto opp av beina var stive og tunge. Og selv under oppvarmingen ble det ikke stort bedre. Til tross for at jeg klarte å tenke positivt før start var det lite som stemte i den 5,4 km rundløypen som skulle sykles 20 ganger. Hver løype inneholdt en 1 km lang bakke som ble temmelig bratt siste 500 meter. Jeg bet meg fast i feltet de første to rundene, men klarte rett å slett ikke å holde trøkket nok til å være med stort lenger. Mange ryttere måtte tidlig gi luke og jeg var blant dem. Sammen med flere holdt vi en ok fart, men omtrent halvveis ut tok dommerne oss ut av rittet.
Litt kjedelig å ikke få fullføre siste etappe av 3-dagersrittet i Fusa, men det har vært en opplevelse å sykle ritt i Colombia og jeg vet at slike tøffe gjennomkjøringer er viktige for å ta ytterligere noen steg mot toppformen.
Takk til Team Wilches som var laget mitt for rittet og familien Montaya som tilbød kost og losji. Det har vært en morsom fornøyelse!