Jeg fikk anledning til å kjøre et nasjonalt 3-dagers ritt med Team Wilches denne helgen. Den 22 utgaven av Clasica Fusagasuga som inviterte landets beste ryttere og lag til fest i hjembyen til legenden Lucho Herrera. Flott å få prøve seg i et ordentlig tøft colombiansk ritt før hjemreisen om en uke.
Rittet åpnet på torsdag med en 11 km lang bakketempo. Egentlig var det kun de første 4-5 kilometerne som kan omtales som bakke, og de resterende 5 gikk heller i et småkupert terreng opp mot Pascua. Utfordringen var hvor hardt man burde starte. Burde man satse på å ta sekunder i motbakken eller spare kreftene for å kunne pushe på i de siste kneikene mot mål?
Jeg fikk tips om å åpne hardt og gjorde det. Selv om de første kilometerene føltes bra åpnet jeg muligens bittelitt for hardt. Jeg klarte ikke finne flyten når det flatet ut, og hadde ikke noe å trøkke med over kulene. Her tror jeg jeg tapte mye og kom i mål etter rett under 26 minutter sykling.
Det holdt ikke til noe særlig annet enn topp 20 bakfra og hele 5 minutter bak vinneren. Men det er vanskelig når man ikke kjenner løypen og vet hvor man skal gi på ekstra og hvor det lønner seg å heller spare. Ikke hadde jeg helt beina heller, så ingen topp dag. Men greit å i alle fall være i gang.
