I dag syklet jeg Chaqueos-rittet (som en type treningsritt) med start i La Vega 1250 moh før vi skulle sykle de 28 kilometerne opp til Alto del Vino på 2850 moh. Altså et kort, men temmelig brutalt ritt med 1600 høydemeter. Omtrent 30-35 ryttere stilte til start.
Vi startet omtrent akkurat i det Esteban Chaves tilfeldigvis passerte startgruppen. Dermed, det er muligens alltid like intenst, ble det en skikkelig spurt ut fra start. Jeg ble litt overrasket og kom ikke spesielt raskt avgårde. Dermed måtte jeg bruke første kilometeren på å kjøre meg opp til teten mellom ryttere som ikke klarte farten.
Det satte seg fort, men farten var enda høy. Etter omtrent 4-5 kilometer satt en av rytterne virkelig opp farten og sprang feltet. Jeg stresset ikke voldsomt for å forsøke å holde farten, men bestemte meg heller for å finne min egen fart. Snart endte jeg i en 4’er gruppe der Estaban Chaves satt. Han var nok på langtur og kjørte kun sweetspot, og hadde han virkelig satt opp farten hadde nok ikke mange hatt sjanse.
Jeg synes derimot etterhvert at Chaves syklet for sakte og jeg økte farten og tok opp jakten på de foran. Enda var det 17 kilometer til toppen.
Jeg hadde gode bein og fant en fin flyt oppover. Sakte, men sikkert tok jeg innpå 3 ryttere foran meg. Spesielt var det i de partiene det flatet litt ut som jeg hentet mye. Der de andre hvilte brukte jeg tiden på å ta innpå.
Med omtrent 10 kilometer igjen kom vi til en lenger flate. Jeg la meg i tempoposisjon og hentet endelig de tre foran før bakken igjen vinklet seg oppover i 7-8% stigning. Farten deres var ikke lenger så høy og etter en kilometer tenkte jeg å rykke litt. Jeg fikk med meg en annen og vi to samarbeidet godt.
Med 5 kilometer igjen kom vi til nok et flatere parti. Jeg satte opp farten, og så at colombianeren ikke hang med på fartsøkningen. Jeg pushet på og luken ble raskt større. Nå var det bare å holde flyten de siste 4 kilometerene med vind i fleisen, med stigning på 9-10% og tynn luft.
Jeg fant igjen roen og jobbet godt hele veien. Jeg viste det var noen ryttere foran, men de så jeg aldri noe til. For meg ble jo dette en konkurranse blant de rytterne jeg kjempet med de siste 17 kilometerne. Og den kampen vant jeg.
Totalt avsluttet jeg som nummer 5. Det er jeg godt fornøyd med da flere av de foran er kjent som meget gode syklister, en av dem sykler visstnok for amerikanske Airgas. Jeg var flere minutter bak førstemann, men satte ny pers opp bakken og fant en god flyt. Det gir inspirasjon til å ta nye steg før jeg omsider returnerer til Europa 30.mars.