Etter både langtur, styrketest for å optimalisere treningsopplegget til Sone 5, etterfulgt av intervalløkt, da Vårcupen ble avlyst, satte jeg kursen til Nederland med kamerat Thomas Rem. Her skjedde det endel spennende saker, spør du meg.
Under oppholdet mitt skal jeg bo hos en nederlandsk kompis fra Zevenhuizen, Robin Vink. For en fyr! Han står på og ordner for oss, og det er en beundringsverdig gjestfrihet han besitter. Robin hentet oss selvfølgelig på flyplassen i sin Toyota Scarlet. En magisk bil. En normal bil hadde ikke tatt 1/4 av bagasjen vår, men Scarleten klarte på underlig vis å få med seg alt! Selv om noen studiepoeng i pakking viste seg nødvendig.
På vei til vårt første ritt i Lexmond var derimot ikke Scarleten like grei. Den hostet seg inn de siste meterne innenfor bygrensen i Lexmont. Det påvirket ikke rittet, men hjemveien ble seigere. Det viste seg at radiatoren var gåen og vi måtte ha assistanse på vei hjem. Småskummelt å bli dratt bak ett 3m langt tau, spesielt gjennom småbyer og plutslige nedbremsninger. I det minste sparte vi bensin…
Scaleten måtte hvile på søndagen, men med ny radiator snart på plass bør det være håp for nye opplevelser i kjerra!
Før onsdag trodde jeg superman bodde i Amerika. Det kan hende han fortsatt gjør, men broren hans bor her i Zevenhuizen. Jeg skrøt innledningsvis litt av Robin, som “hoster” oss, men det han gjør for oss er helt rått. Vi er helt blanke på hvordan rittregistrering osv. fungerer her til lands, men Robin har ordnet alt for oss. Huset han besitter er egentlig foreldrene hans sitt, men de har dratt på langferie til Sør-Afrika, og vi lever som konger i herregården. Nydelig beliggenhet. Syklene våre ankom Holland rene og pene, trodde vi, men Robin insisterte på å vaske dem og ikke siden jeg fikk min Argon 18-sykkel har den vært så ren. Man kan faktisk speile seg i kjedet.
På torsdag hadde jeg og Thomas planer om å sykle treningsritt like ved Dordrecht. Vi fikk opplyst om at det var 32 km, men kunne være vanskelig å finne frem. Det er så latterlig mange veier her nede, så man går helt i surr på hvor man er og hvor man skal. Jeg studerte kartet i sikkert en time og var rimelig sikker på at jeg skulle klare å lede oss frem til start. Men allerde etter 5 km begynte bug’et og sykkelveien vi skulle følge ble borte. Vi rotet oss inn i Rotterdam og når vi allerde hadde litt dårlig tid var ikke det ideelt. Vi gønnet siden nedover mot Dordretch, men fant ikke avkjøringen vi skulle ta og plutselig hadde vi kjørt for langt. Alt for langt. Vi plottet inn ruten på gps, og så vi hadde 15 km igjen, etter 1 time sykling. Da vi endelig fant frem var vi 40 min for sen til start, og mistet muligheten til å prøve oss mot lokale helter. Men når det blir 10 km lenger enn forventet og det er “umulig” å finne frem så går det sånn.
Men vi hadde gode 40 km hjem også, så helt fri for belastning ble det likevel ikke. Mens vi satt i våre egne tanker og koste oss i den gode kveldsvarmen hadde vi ikke nok fokus på løypen. Og igjen hadde vi syklet for langt. Altfor langt. Enda lenger feil enn på veien til. Vi fikk råd fra en lokal syklist og kom oss på rett side av elven og inn i Rotterdam igjen. Derifra gikk det nogenlunde greit, selv om noen bomturer fikk vi. Men man skal ikke klage når man får oppleve Rotterdam by night. Den korte 64km turen til/fra rittet ble til en 110km tur over nesten 4t…
Når det bor 17 milioner mennesker i ett så lite land blir det folksomt og trafikkert. Men nederlenderne er dyktige på byplanlegging og det er likevel en haug av flotte steder å sykle, i lekre omgivelser!
Vi er her først og fremst for å sykle ritt, og få fart i beina. Og selv vi mistet treningsrittet på torsdag har vi fått noen gode konkurranser her nede. På lørdag syklet vi kriteriumsrittet, Wieleronde Lexmond. Jeg følte meg bra og trillet inn til en grei 17.plass etter mye offensiv sykling underveis. Rittrapport finner du: HER
Dagen etter tok vi kjøreturen over grensa til Tyskland og Rund um Steinfurt. Ett knallhardt og vindfullt ritt med mange sterke ryttere fra flere av de beste kontinentallagene i både Nederland og Tyskland. Jeg kjørte også her offensivt og følte meg sterk. Men da rittet ble kuttet ned med en runde 1,5 runder før mål, uten om at jeg fikk det med meg (tysken min kunne vært bedre), så fikk jeg aldri mulighet til å kjempe om ett toppresultat. Først da rytterne kjørte som gale for å komme i posisjon og hjelperytterne begynte å slippe feltet gikk det opp ett lys for meg. Men da var det for sent til å avansere til fronten. Kjipt, heldigvis var treningen god uansett. Rittrapport: HER
Thomas må hjem for å ta seg av dame og jobb og tok flyet hjem i dag, på mandags morgen. Supert selskap og både jeg og Robin vil definitivt savne han og ikke minst hans nydelige kaffe! Anbefales! Jeg blir her i nesten 10 dager til så jeg har fortsatt mulighet til å lære meg mer nederlandsk enn: “Hoe is het,” samt sykle litt. Jeg har fortsatt 5-6 ritt igjen, avhengig av hvor mange treningsritt jeg “joiner,” så kose meg, det skal jeg!
