Få er så hjemmekjær som Frank Wøien Mo, han bare elsker dalen sin. Det er meg en stor glede å presentere denne ukens gjesteblog om sykling i Valdres!
-Fra toppidrett til barneidrett, med den store massen i midten.
Viggo Sandvik fra Vazelina Bilopphøggers strømmet sist på 80-tallet ut av vrengte BlockBuster-høytalere, og Hege Schøyen lokket som den blondeste budeia fiskesugne mannfolk til klare fjellvann med ”Fisking i Valdres”. Viggo hadde sett med selvsyn hvor vakkert og tilgjengelig dette dalføret lå for sportslige fritidsaktiviteter. Siden da har flere enn Viggo fått opp øynene for hva regionen ”I hjarta tå Norge” har å tilby.
Det har lenge vært ett lite og aktivt sykkelmiljø i Valdres, og CK ValdresEkspressen ble startet i 1985 og deltok da i det første Oslo – Lærdal (330km) og senere har flere også kjørt Trondheim – Oslo og andre lange turritt. En av perlene blant lange ritt som fortsatt går gjennom noe av det flotteste Valdreslandskapet er Jotunheimen Rundt. Men det var i hovedsak på landeveien denne lille gjengen var i aktivitet, og først etter at vi gikk inn i det nye milennium skjøt fokuset på sykkel og Valdres sine muligheter fart. Det var en økende interesse blant voksne for trening og stor teknisk utvikling av terrengsykling. En enorm teknisk utvikling i takt med økende kjøpekraft trillet oppover fjellsidene i større og større antall. For mange av oss var det nærmest en åpenbaring hvilke enorme turmuligheter vi plutselig stod midt oppi.
I løpet av de siste 15 årene er alt mer eller mindre snudd på hodet. Og det er nærmest ikke et tema om du sykler eller ikke i Valdres. Men hvor du helst sykler. Selvfølgelig sykler også alle både landevei og terrengsykkel i dag. Alt etter vær, føre og temperatur. Men det som selv etter mange aktive år fortsatt overrasker meg er at jeg alltid finner ”nye” veier, stier, runder, utsikter og muligheter. Til flere mil du har syklet i Valdres til flere mil skjønner du at du har igjen.
Nå tenker jeg ofte tilbake på hvordan den første tiden var, og hvor lite stiene bar spor etter sykkelbruk. Nå er ”hovedfartsveiene” i terrenget mange og velkjente. Takket være iherdig dugnadsinnsats av mange ildsjeler i miljøet som har ivret for tilrettelegging i sin del av Valdres er stier ryddet, kloppet, skiltet og drenert. Stier som har sin historie fra dyretråkk og kjerreveier slipper nå å gro igjen, men er blitt en av grunnene til at folk bruker hyttene og fjellet langt mer i barmarksesongen.
Som et resultat av at en kompisgjeng hadde et treningsområde, tok en av dem, Per Ivar Søndrol, fatt i tanken om et terrengsykkelritt, midt i ferien. Det er selvfølgelig en periode på året som mange er på hyttene, men det er også den tiden som alle gamle utflyttede barndomsvenner kom tilbake til Valdres på ferie. Vi kunne møtes over et felleskap, til vennskapslig konkurranse. På 6 år vokste det fra ingenting til 1000 deltagere fra 2 til 82 år. Valdresrittet har fått et navn og rykte som en suksesshistorie og et av de fineste rittene man kan sykle. Og det mønstrer akkurat den gruppen som er viktig: ALLE! Her sykler NorgesCup-eliten, turrittfantaster, bedriftskompiser, bestemødre og barnebarn. Det er fantastisk å se den glede som sykling gir på alle nivåer.
Selv syns jeg kanskje måneden vi nå er inne i, april, er noe av det beste Valdres kan tilby. Selvfølgelig er det en nytelse å kunne kjøre i fjellet på terrengsykkel på fine lyse sommerkvelder, eller tråkle seg 3 til 6 timer langs fjord og fjell på fylkesveinettet nede i bygda. Men april varsler en lang sesong, lys i tunellen, håp om mange lange mil i godt selskap og alt du skal få tid til. Og i tillegg skareføre! På denne tiden er det fortsatt mye snø og gode skiløyper. Litt for kaldt til at det er godt å sykle tidlig på morgenen, men supert å gå på ski mens sola stiger opp og temperaturen stiger. Løypene er faste og gliden er perfekt. Når lunsjen så er inntatt kan du trekke ned i bygda og få mil i beina på tørre asfaltveier. Lufta er klar og skarp, og renser hjerte og sinn til du tar inn omgivelsene med fuglesang og vinteren som smelter omringet av høye fjell, fortsatt blendende hvite og snødekte.
Det er vår, det er Valdres og det er vakkert!
Link til en film og reportasjer som beskriver litt av det du kan finne i Valdres, både på landevei og terrengsykkel:
Frank Wøien Mo