Jeg har nylig startet som trener for Follo Ung Landevei, og det har gitt meg noen tanker om trening for morgendagens helter. Det er nok mange meninger om barn på veiene, spesielt ettersom vi alle vet at mange bilister har store problemer med syklister i utgangspunktet. Og det er klart at ikke veien passer for de aller yngste, da en forutsetning for å være i veibanen er å forstå trafikkbildet. En liten mistolkning kan fort gi katastrofale konsekvenser. Etter flere sykkeltreninger med ungdom helt ned i 10-års alderen mener jeg at svaret er klart. Barn under 10 år bør helst sykle i skogen eller på sykkelveier. De over 10 vil ofte ha en så god trafikkforståelse at de fint bør kunne klare seg på mindre veier med lite trafikk i nærområdet, selv om det alltid vil være ideelt om en voksen er med, eller i det minste en treningskamerat.
Om vi så aksepterer de eldste barneskoleelevene i trafikken kommer vi til spørsmålet, hvordan skal de trene? Før vi går mer innpå dette spørsmålet må vi huske det gamle ordtaket: «La barn være barn.» Det vil si at vi aldri må ta fra barnet gleden ved å være ute på sykkelen. Mange, meg inkludert, startet å sykle etter inspirasjon fra Tour de France, og de må få lov til å drømme seg bort og ha det gøy. Ikke gjør treningen så seriøs at barnet blir lei.
For de yngste bør treningen være lystbetont og leken. Kanskje må du jobbe litt for å få barnet ut på tur, men så kommer gjerne gleden over å være i bevegelse, om du lar de få utfolde seg. Ta vare på leken, alvoret kommer tidsnok. Likevel kan det være noe barn kan lære av de beste utøverne.
«Ungdomsutøvere bør ha mye å lære av treningen til noen av norges og verdens beste utholdenhetsutøvere» (Olympiatoppen). Det er helt klart mye barn kan lære av toppidrettsutøvere. Det kan være nyttig at de er klar over hvordan de beste trener, slik at det etterhvert kan tilvenne treningen til å bli mer og mer lik. Fire punkter der barn kan lære er:
Intensivitetsstyring er viktig, slik at ikke alle øktene blir harde, og kroppen får mulighet til å hente seg inn igjen. For yngre utøvere deler man gjerne intensiviteten inn i tre soner. To av ukens økter bør være i moderat intensivitet, en i høy, mens resten rolig.
De beste er ekstremt flinke på å spise før og etter trening, for å få maks ut av økten. Dette er minst like viktig for ett barn, som også er i vekst og bør få i seg nok mat til enhver tid. Nok drikke er også svært viktig, både før, under og etter treningen.
Barn har en tendens til å undervurdere værforholdene og kler seg ofte for lett. På sykkelen er man utsatt for mye vind og det skal lite til for å bli kald. Det å fryse kan fort gi forkjølelse. Derfor bør de alltid kle seg godt nok, og gjerne ta med en vest eller ekstra buff i lomma. Også etter trening bør det raskt skiftes til tørt.
En ung kropp er bevegelig og frisk, og blir sjeldent skadet. Men skadeforbygging er like greit å gjøre til en vane først som sist. Ved å tøye, lytte til kroppen og trene noen styrkeøvelser vil man kunne unngå fremtidelige skader.
Ha det gøy! Det er det absolutt viktigste! Alfor mange går lei etter ett par år om de mister gleden. Landeveissykling er vanvittig morro, så hjelp barna å se det!