Etter en spennende september gikk turen tilbake til Belgia for å avslutte sesongen. Etter et godt etapperitt i Kina håpet jeg å bevare formen inn i årets siste landeveisritt, selv etter en lang hjemreise og 6 timers tidssoneforskjell.
LES OGSÅ: Kina – Høye topper og dype bunner
Det er en tid for alt, men jeg ønsket å avslutte sesongen med en god følelse. Selv om jeg følte meg sterk og var gira på et toppresultat var det viktigste for meg å nyte de siste rittene. Jeg ønsket ikke at det skulle bli altfor mye stress og mas. Spesielt følte jeg det var viktig etter den tragiske hendelsen i Mont Wuyi Cycle Classic.
Jeg startet med kermis i Stekene. Jeg var veldig bra første rundene, men ble så seigere. Ganske naturlig tenkte jeg, etter en så lang reise i forveien. Jeg merket også at jeg slet litt med hodet og så for meg potensielle ulykker langs veien. Jeg var noe preget, men det var godt å komme gjennom helberget.
De neste to rittene var med proffene. Jeg tok turen sammen med Max Kørner (Ringeriks-Kraft) til både Zele og Zwevezele. Spesielt i Zele følte jeg meg bra, egentlig helt rå første 10 mil, før en liten down. Down’en gjorde at jeg akkurat ikke kom meg med det avgjørende bruddet. Irriterende det, men jeg var fornøyd med å føle meg bra.
Ett par dager etter var det sesongavslutning for pro-kermis i Zwevezele. Jeg hadde ingen topp dag, men det var likevel morsomt å sykle i et sterkt felt. Jeg endte i en gruppe med bl.a. Mathew Hayman (Orica-Greenedge) som vant årets Paris-Roubaix, så jeg kan ikke klage.
Etter proff-rittene rakk jeg to kermis til før sesongen var over. Jeg følte meg bra, men man skal både være sterk, taktisk smart og ha flaks. Jeg hadde ikke full klaff og klarte ikke være på rett plass til rett tid. Likevel, jeg var sterk og mener jeg var bra nok til å kunne kjøre inn pallplasser, så det må jeg ta med meg.
Like før hjemreise arrangerte jeg sammen med Max en guidet treningstur for nordmenn i området rundt Leuven. Det var en flott gruppe med 8 ryttere. Vi hadde en morsom og hyggelig tur, noe som frister til gjentakelse.
Pål Jacobsen, en nordmann bosatt i Brussel, inviterte meg allerede høsten 2015 til å holde foredrag for Mardianor. Mardianor er en norsk forening for nordmenn bosatt i Belgia. Det har tidligere ikke passet i en hektist sykkelsesong, det nå ble det en åpening rett etter mitt siste kermis i Heist-Goor 11.oktober. Jeg inviterte med meg Max Kørner og det ble en veldig hyggelig å spennende kveld. Vi ble kjent med mange interessante mennesker, og i tillegg til oss holdt Jens Stoltenbergs personlige rådgiver et fremlegg om hvordan det er å være Nato-sjef. Takk for muligheten til å delta på Mardianor, Pål.
Dagen etter Mardianor tok jeg og Kørner fatt på hjemveien til fedre- (og mødre-) landet. Etter en 15-timers biltur var jeg hjemme og klar for nye oppgaver.
Siste del av oktober gikk til skolearbeid, eksamener, ett par lange og useriøse CX-turer i Follo med Carl Fredrik Hagen, Max Kørner og Mangus Børresen (Andreas Vangstad var også med en tur). Jeg hadde sesongstart for cyclocross (for morro skyld) under Superpokal Voldsløkka. Fritiden gikk stort sett til å planlegge mitt eget CX-ritt, Grote Prijs van YR Sport, et NorgesCup-ritt som skulle bli en suksess. Det var altså nok å henge i også etter sykkelsesongen og oktober ble en variert, intens og morsom måned.
LES MER OM: Mine forberedelser og tanker om Grote Prijs van YR Sport