Jeg er nok et JA-menneske. I alle fall har jeg en tendens til å påta meg nesten mer arbeid enn jeg selv takler. Uansett, med de mange gode opplevelsene er det som ofte føles som et strev, vel verdt det!
Måneden startet med et ganske brutalt vestlandsvær. Jeg mener å huske at forrige gang jeg var i Bergen var ved NorgesCup-åpningen i 2017. Da snødde det. Denne gangen skulle det være først dag av sommeren. Men i stedet for sommervarme var det 6 grader og høljregn.
Men til dere småhissige bergensere, jeg har vært i Bergen i finvær også altså. Jeg studerte faktisk på NLA Høgskolen i 3 år. Da var det en solskinnsdag i ny og ne. Og for å ro meg inn, det er få norske byer som er vakrere enn en Bergen i solskinn.
Rittet var ikke det helt store. Kulden gjorde at jeg kledde meg godt og med klær som tok opp bra med vann ble både jeg og beina tyngre og tyngre. Jeg hadde lyst å klage på en subbende bremseskive da jeg mistet teten opp Skjervet og endte på en delt 10.plass.
Noen episke nasjonalromantiske bilder ble det i det minste, og jeg rakk et møte med iTarget og noen dager med besøk av min bror som studerer i byen, så bortkastet var turen på ingen måter.
Allerede dagen etter stod jeg på startstreken i Landeveissrittet, en nyskaping av et ritt. Det var 6-manns lagtempo over 111 km. Man startet ved Drømtorp i Ski og syklet 3 ganger 37 km via Ytre Enebakk, Tomter og tilbake forbi Ski flyplass.
Jeg stilte med IK Hero. Litt småsure bein dagen etter kalde Bergen-Voss, men jeg hadde forsåvidt formmessig en ok dag. Derimot var vi uheldige og mistet 2 ryttere og manglet da litt kapasitet til å kjempe med de aller raskeste lagene. Det endte med en 4.plass, to fattige sekunder utenfor pallen.
Helgen etter gikk turen nordover til Trøndelag. Gauldal 3-dagers er forsåvidt ikke noe nytt ritt, men det var første gang jeg deltok på dette Rankingrittet.
Lørdagens etappe var tøff. En ganske solid bakke skulle forseres hver av de 7 rundene. Totalt var etappen på 154 km og det skilte. Jeg var bra med på notene i feltet, og vi i IK Hero hadde Mathias Sundquist i bruddet. Bruddet gikk inn og Mathias tok en flott soloseier! Restene av feltet sprang skikkelig opp siste bakke. Jeg endte på en grei 8.plass.
Dagen derpå var det ny fellesstart. Mathias hadde ledertrøyen og vi skulle forsøke å kontrollere rittet. Jeg var bra med i starten, men jeg hadde restituert dårlig etter gårsdagen. Spesielt seigt ble det da vi i IK Hero totalt klarte tabben å la 15 mann gå ifra. Det var kritisk og sammen med to av lagkameratene mine kjørte vi alt vi kunne for å hente gruppen. Vi klarte det, men i neste bakkekneik mistet vi dermed det lille feltet og avsluttet rittet i en gruppetto. Mathias klarte i det minste å forsvare trøyen, og enda bedre, vår siste lagkamerat i feltet, Kristian Klevgård tok like gjerne spurten i en mindre tetgruppe og vant etappen. 2 seiere av 2 mulige for IK Hero.
Siste etappe var 16 km tempo. Slakt nedover 8 km til vending, før 8 km slakt oppover. Jeg ble her 12.plass og endte som 13.mann sammenlagt. Mathias tapte noen sekunder på tempoen og endte som nummer 3.
Neste ritt for øyet var den massive Styrkeprøven Trondheim-Oslo. Alt hadde ikke gått på skinner etter Gauldal 3-dagers. Jeg hadde vært syk og mistet viktige økter. Men det var bare å holde motet oppe.
Spesielt spennende var det at jeg skulle lage dokumentar sammen med iTarget. Det ga meg et ekstra press, og skapte stor spenning.
Jeg rakk akkurat å kvitte meg med en seig hoste før lørdagens ritt. Hosten hadde plaget meg siste uken, men jeg følte meg ganske så 100%.
Rittet var som før en tålmodighetsprøve, periodevis kaldt, andre ganger godt og varmt. Jeg hadde mange oppturer og nedturer underveis, men det var ekstremt deilig da jeg klarte å finne frem kreftene mot slutten og avgjøre rittet i min favør. Seier!
ANBEFALT LESNING: Styrkeprøven Trondheim-Oslo 2019
Som tidligere år kommer Norgesmesterskapet uken etter Styrkeprøven. Det er selvfølgelig ikke optimalt. Helst burde det vært god tid mellom disse kraftanstrengelsene.
Først ut var NM Lagtempo tirsdag, tre dager etter Styrkeprøven. Jeg stilte for IK Hero 2, sammen med Thomas Rem og Ole Jakob Haugen. Vi hadde ikke så store ambisjoner, men ønsket å delta, spesielt da det gikk i kjente treningsløyper ved Vestby.
Vi syklet verken spesielt bra teknisk eller fysisk, men hadde likevel en god opplevelse på de regntunge veiene.
LES: NM Lagtempo
På den kommende søndagen var det klart for det viktigste rittet i Norgesmesterskapet, nemlig fellesstarten. Alle de store stod på startstreken, deriblant Edvald B.Hagen og Alexander Kristoff.
Jeg hadde ingen super dag, selv om det ikke var noen krise-form. Men da det dro seg skikkelig til halvveis var jeg verken på rett plass eller hadde beina.
At jeg ikke var i bedre form var kanskje ikke så rart da, kun uken etter det 540 km lange rittet fra Trondheim-Oslo, men det var likevel litt kjedelig. Egentlig passet løypen meg godt.
LES RITTRAPPORTEN: Norgesmesterskapet 2019
På mange måter er juni høydepunktet i året, med flere viktige og store nasjonale ritt. Og jeg ser tilbake på flere gode prestasjoner, selvfølgelig med seieren i Den Store Styrkeprøven som høydepunktet.
Måneden var så over og der mange nordmenn tok sommerferie fortsatte jeg snart min travle sommersesong.
