Skoler og barnehager er enda stengt. Folk har hjemmekontor. Koronapandemien og paranoiaen danser i takt. Det er spesielle tider.
Økonomien har gått helt i stå. I natt falt kronekursen helt ned til over 11 kroner for dollaren. Dette er kritisk og regjeringen innfører krisepakke etter krisetiltak. Om det virkelig monner vet vi ikke før koronaviruset er under kontroll. Det kan ta uker, eller måneder.
Likevel ser jeg at det er tegn til at samfunnet går videre. Mennesker forsøker å finne muligheter og lyspunkt.
Som i kveld da jeg syklet Zwift Kalas Cup. Det var så mange inne på Zwift at systemet krasjet. Jeg fikk til slutt tilgang til rittet sju minutter før start og rakk ikke varme ordentlig opp. Jeg forstod at mange hadde hatt samme problem.
At så mange søker til alternativer for å trene nå som verden stopper opp viser tegn til optimisme og løsningsorientering. Man forsøker å se mulighetene for å ta en treningsøkt fremfor å bli passiv, og det er er sunnhetstegn.
LES OGSÅ: Hope Tour – en alternativ kalender
I dag var jeg også for første gang på butikken siden forrige torsdag. En uke uten butikkbesøk. Det ble storhandel.
Det var endel mennesker i butikken, men jeg kunne føle på en annen atmosfære siden sist. Folk forsøkte å unngå å gå tett forbi andre, og mange brukte hansker inne i butikken – meg inkludert.
For selv om livet må gå videre er vi enda i en koronakamp, og det er veldig usikkert hvordan stillingen er. Håpet mitt er at vi etter påske kan gå tilbake til normalen, men jeg tørr ikke spå noenting i disse urolige tider.
