Det 2017. året etter Kristi fødsel går mot slutten og det har vært litt av et år. Store opplevelser i Norge og på andre siden av verden. Uforglemmelige minner. Nye vennskap. Kunnskap for livet. Jeg ville ikke vært foruten 2017. Hver sin årstid har hatt sin sjarm og her kommer et lite tilbakeblikk på årets høydepunkt, måned for måned.
LES FØRST:
Året 2014
Året 2015
Året 2016
Etter årsskiftet arrangerte jeg Follo Rundt. En hyggelig tur som også på mange måter ble en fin avslutning på vintersyklingen min før jeg dro vest til Sør-Amerika og Colombia. Jeg ble høsten 2016 kjent med et colombiansk lag, Team Wilches fra Facatativa utenfor Bogota. De inviterte meg og eventyrlysten (og smågal) som jeg er så lot jeg ikke sjansen gå ifra meg. Her fikk jeg et godt møte med en ny kultur i et nytt sykkelgalt land.
LES MER: Første måned i Colombia
LES MER: Oppsummering – Januar
– Colombia por todos.
Februar startet og sluttet i Colombia. Det ble nye bekjentskaper, sykkelruter og introduksjon til colombianske sykkelritt. Alt gikk ikke på skinner. Jeg ble matforgiftet og krasjet med en fotgjenger og pådro meg en hjernerystelse under et sykkelritt i Fusagasuga. Hjemlengselen kom sigende, men kjedelig var det likevel ikke.
Jeg ble bedre kjent med landet og spansken kom seg. Litt kontakt med Norge fikk jeg og, da jeg besøkte ambassaden og ble kjent med nordmenn som bodde i landet.
LES MER: Oppsummering – Februar
Ny måned og nye muligheter. Etter uhellene i februar begynte formen å bygge seg opp igjen. I helgene ble det ritt, stort sett Chaqueo. Det er motbakkeritt og ofte 25-30 km lange og 2000 høydemeter.
Treningen i Colombia var ganske episk. Flotte veier og utrolig natur. Det var heller ikke så farlig som jeg fryktet. Men man kunne aldri helt vite så jeg holdt meg stort sett til fellestrening med de andre colombianerne. Dermed ble det ofte ikke så lange økter, men ganske hardt i enhver motbakke.
Mot slutten av mars gikk det også mot slutten av mitt Colombia-opphold. Først rakk jeg litt sightseeing i Bogota før jeg fikk prøve meg i Clasica Fusagasuga, et nasjonalt toppritt over 3 etapper. Det ble en brutal anstrengelse, men også en uforglemmelig opplevelse. Den andre etappen bød på enorme regnmengder og en 60 km lang bakke med 3000 høydemeter!
LES MER: Oppsummering – Mars
Tilbake i Europa, men det ble kun en knapp uke i Norge før Belgia. Jeg rakk å arrangere Follo Rundt, sykle Stjernetråkken og arrangere/sykle YR Sport Vårcup. Jeg skulle gjerne vært litt mer hjemme, men jeg ville også forsøke å utnytte en potensiell høydeeffekt og da måtte jeg sykle ritt. Det ble 2 uker i Brussel, og fire ritt.
Formen var ok, men jeg manglet litt fart i beina for å virkelig kjempe om toppresultat.
Tilbake i Norge ble det nytt Vårcup-ritt før Norgescup-åpning i Bergen. Snø, snudd og saltede veier. Ikke akkurat landeveisvær. Rittet ble kortet ned, og godt var det, for 104 km var langt nok.
På hjemveien stoppet jeg med Jonas Hjorth i Lærdal for å trene i nydelige omgivelser. 3 minneverdige turer.
LES MER: Oppsummering – April
Den norske sesongen var ordentlig i gang i mai. Etter en god treningshelg ved månedsskiftet var et klart for Sundvollen og Ringerike GP. To norske UCI-ritt i tøffe løyper. Under Sundvollen ble jeg kjørt ned bakfra av en annen rytter og rittet spolert. I Ringerike merket jeg at jeg manglet litt utholdenhet til siste del av rittet. Kortere og mer intensiv trening hadde gjort meg i god form, men ikke like god utholdenhet. Det var noe å jobbe med fremover.
Helgen etter begynte en tøff rittperiode. Først med to ritt på Eidsvoll. Under rankingrittet på lørdagen ble jeg 12 etter å bli sist i det avgjørende bruddet før søndagen ble brukt som en skikkelig hjelperytter med mange kilometer i front av feltet.
Allerede dagen etter gikk reisen sørover og mot Polen. Jeg var invitert til å sykle Baltyk Karkonosze Tour med Ryska Posten. Formen var grei de første etappene. Under etappe 2 var jeg faktisk 80 km i et solobrudd og sikret meg en innlagt spurt. Under dagene derpå var formen på en nedadgående kurve. Jeg kom meg gjennom rittet, men var sliten under rittets siste etapper.
Tilbake i Norge ble det en (nesten) treningsfri uke med innlevering av skoleoppgave og hjemmeeksamen. Mai var en ganske intens måned.
Etter at jeg avsluttet skolesemesteret på NIH ble det endelig litt mer tid til å fokusere kun på syklingen igjen. Det resulterte raskt i bedre følelse under rittene. Økt konsentrasjon og glede til å sykle hardt.
Første helgen ble tilbrakt i Sandnes med Norgescup og Rankingritt. På sistnevnte ritt var jeg kanskje i min beste form så langt i 2017. Etter å ha vært svært aktiv i hele rittet ble det likevel ikke noe toppresultat.
Helgen etter var det klart for UCI-rittene Fyen Rundt og GP Horsens. Formen min var så-som-så. Med mye trening i kroppen var det ikke unaturlig. Jeg tok tidlig initiativ til å bidra til kjøring i feltet da vi i Hero ikke hadde ryttere i bruddet. Det ble derfor et seigt ritt. Under GP Horsens følte jeg meg elendig fra start, men det kom seg utover rittet. Uheldigvis skjedde mye fra start og jeg ble sittende i feltet, et godt stykke bak gruppe en, og da hjalp det ikke at jeg var sterk.
Tilbake i Norge var det bare å lade opp til årets lengste. For første gang skulle jeg sykle Den Store Styrkeprøven Trondheim – Oslo og jeg gikk for seier i fellesstartklassen. Med gode forberedelser og god form gikk det overraskende bra. Jeg rykket ifra konkurrentene og syklet de siste milene alene inn til Oslo. En herlig følelse med seier!
Allerede 5 dager etter var jeg tilbake i Trøndelag og klar for NM. Torsdagens tempo gikk helt ok og med lite tempotrening gjennom våren kunne jeg ikke forvente stort mer enn en 44. plass og midt på resultatlisten. Fellesstarten ble et sliteritt, og jeg ble stadig sterkere utover rittet. Et brudd foran avgjorde de fremste plassene, mens jeg rykket fra feltet siste runde og ble 28. Kun en uke etter Trondheim–Oslo må 28.plass sies å være helt innenfor. Det er forøvrig 3. gang jeg blir akkurat 28 i NM (2012, 2012, 2017).
LES MER: Oppsummering – Juni
Samme dag som NM var over tok min kamerat, fotograf og webansvarlig Kent Erik og jeg turen til Nordmøre. Jeg ønsket å besøke min slekt i Torvikbukt og vise Kenny flott norsk natur. Vi var ute på Atlanterhavsveien, i Eresfjord og på Trollstigen. I tillegg rakk vi fisketurer og fjelltur opp legendariske Reinsfjellet.
Tilbake på Østlandet var Tour de Hallingdal neste post på programmet. Ildsjelene i Hallingdal med Ole Christian Nymoen i spissen har virkelig fått til et flott ritt. I løpet av 4 dager og 5 etapper skulle årets Tour avgjøres. Det var kuperte løyper og en god del grusveier. Formen min var god, men nedadgående. Jeg tok med meg en 9.plass og en 17.plass før en mindre god siste etappe.
Etter Touren var det på tide å roe ned litt. Det hadde vært en intens periode. Lettere trening, men det ble likevel mange timer. Jeg trives på sykkelen og jeg slapper nok best av når jeg kan trene rolig og lett. Under uke 29 noterte jeg meg faktisk for hele 40 timer trening!
LES MER: Oppsummering – Juli
En god treningsbolk gjorde at grunnlaget var bra inn mot august. NorgesCupen i Sandefjord var ingen stor suksess da jeg veltet, men uten store skadene. Allerede på onsdagen etter arrangerte jeg YR Sport Sensommers på Drømtorp.
Helgen etter var det klart for ritt i Kalmar i Sverige. Jeg var ikke så på hugget på gaterittet, men under UCI-rittet på lørdagen var jeg bedre med. Likevel rett bak splitten i feltet og kun en 44.plass. Under søndagens turritt noterte jeg meg derimot for bestetid av samtlige startende.
Etter en ny god treningsuke, med Kalas-mila som eneste ritt, var Ronde van Vestkant neste på programmet. Jeg syklet til og fra Bærum både før lørdagens og søndagens ritt og fikk noen gode økter før nye ritt med Ryska Posten ventet. For andre årets på rad skulle jeg sykle Baltic Chain Tour. Rittet startet i Litauen og gikk over 4 etapper også gjennom Latvia, Estland og Finland. Formen var ok og jeg jobbet mye for laget. Jeg var nok litt sliten, men også sterk uten den siste eksplosiviteten.
Rett fra Helsinki dro jeg til Katalonia for å trene og lade opp til La Cerdanya Cycle Tour.
LES MER: Oppsummering – August
Måneden startet med La Cerdanya Cycle Tour. Rittet skulle avgjøre Gran Fondo World Tour, som jeg ledet etter min seier i Den Store Styrkeprøven. I grenseområdet mellom Frankrike, Spania og Androrra skulle rittet gå over 200 km i et tøft fjellandskap. 3200 høydemeter skulle klatres før vi kom tilbake til startbyen Alp. Alt jeg måtte gjøre var å holde følge med mine argeste konkurrenter for å bevare sammenlagtledelsen. Det gikk veldig bra. Jeg risikerte ikke for mye, og kunne muligens satset mer og også gått for seieren i rittet. I stedet endte jeg som nr 3, da jeg ikke gamblet med livet i oppløpet som de to andre i teten.
Så gikk turen til Kina. I år igjen var jeg invitert til å sykle Tour of Poyang Lake. Det er et flott etapperitt i Jiangxi-provinsen og gikk i år over 11 etapper. Sammen med CCN gikk vi hovedsakelig for etapperesultat. Jeg tror jeg var i min livs form, men klarte ikke omsette godfølelse og offensiv kjøring i etappeseiere.
Nærmest var jeg da jeg satt i det avgjørende bruddet på etappe 10. Jeg var kanskje en av de sterkeste og rykket i fra med 10 km igjen. Det ble en fin luke, men det skulle også stige jevnt opp til mål. Jeg ble hentet av tre andre med 6 km igjen. Litt senere gikk en australiener til. Jeg klarte ikke å følge, men ble med å arbeide med colombianeren som var med oss. Det skulle jeg ikke gjort, for da han gikk til hadde jeg ikke noe å svare med. Med tre kilometer igjen lå jeg som nummer 3. Men så fikk jeg det så det sang. Antakelig dehydrert. Det gikk i sneglefart til toppen og jeg ble 13. på etappen.13=maks uflaks. Colombianeren hentet australieren og vant.
LES MER: Oppsummering – September
Jeg pådro meg en forkjølelse under Poyang Lakes siste dager og med Hong Kong-tur samt hjemreise satt den seg godt. Jeg var likevel fresh nok til å arrangere Follo Rundt og feire bursdag, før jeg dro til Belgia for å avslutte sesongen.
Jeg hadde et godt ritt i Belgia, før et mindre godt. Det ble uansett noen hyggelige dager i Brussel og en fin avslutning på sesongen.
LES MER: Oppsummering – Oktober
Med sykkelsesongen overstått var november tiden for å senke guarden og gjøre litt annet som jeg hadde fått tid til. Det ble mye arbeid med Green Cycling. Et spennende prosjekt frem mot 2019 om å skape økt sykkelengasjement og miljøbevissthet.
Jeg dro på turné i Norge og besøkte flere klubber der jeg holdt foredrag og deltok på spinning og treningsturer i lokalområdet. Veldig morsomt å dele kunnskap, opplevelser og erfaring fra min egen karriere, og inspirere til sykkelglede.
LES: Barske trøndere
LES OG: Historiske veier i Dalane
IKKE GLEM: Tjukken i Valdres
LES MER: Oppsummering – November
Årets siste måned. Jeg dro tidlig til Spania. Det var flere grunner til at jeg følte jeg måtte dra sørover. Både for å legge ned et godt treningsgrunnlag før jul, og for å få litt sol og lys, men kanskje mest for å koble av litt. Det blir fort hektiske dager når jeg er i Norge. Jeg liker å ha mye å gjøre, men det blir fort litt mye av det gode når jeg er hjemme. I Guardamar er det mindre stress. Så får jeg også praktisert litt spansk og det kan komme godt med.
Det ble mange gode sykkelturer. Jeg fikk gode turer med Jonas Hjorth som bor i San Vicente, og Even Vangsnes som var på langtidsbesøk hos sine besteforeldre i Torrevieja. En dag syklet jeg med belgiere fra Prorace, klubben jeg har vært i de siste årene i Belgia.
Min bror kom på besøk og sammen tok vi bussen til Madrid. Det var en stor opplevelse, og selv om opplevelsen kommer til kort i forhold til sykkelrittene i sommer, så var det kult å endelig se mitt favorittlag Real Madrid på Santiago Bernabeu mot Sevilla. Vi fikk også med oss en helt episk basketkamp da Real Madrid tok i mot Murcia på Wizink Center. Med buzzer beater som tok det til overtid, og game point få sekunder før slutt som sikret hjemmeseier var det nerver hele veien!
Hjemme i Norge ble det avslutning for Team Orset og langtur til fjellet for å feire jul. En 11-timers langtur var seigt, men var en utrolig måte å sykle julen inn.
For å oppsummere oppsummeringen har året vært helt utrolig. Når jeg sitter her og skriver er jeg svært ydmyk og takknemlig for at jeg har fått oppleve så mye i 2017. Jeg må først takke Gud. Han er god. Så må jeg også takke alle menneskene som har stått bak og støttet meg. Takk spesielt til venner og familie, Team Orset og samarbeidspartnere. Takk til Trek/Bontrager for utstyr, Sørensen Sport for mech, Squeezy for energi under ritt, Impuls Helse for gode bein, spesielt Universal Biology, Pharma Nord og NMA Klinikken for en fungerende kropp. Jeg ønsker også å takke alle dere som følger meg, både på nettsiden, Facebook og Instagram. Jeg setter veldig stor pris på engasjementet, hilsener og lykkeønskninger. Takk!
Takk for 2017 og jeg ønsker oss alle et enda litt bedre 2018.
LES OGSÅ: Treningsåret 2017