En av de mest kjedeligste dagene på sykkelen noensinne. Jeg gikk glipp av bruddet, og det gjorde mine lagkamerater også. Jeg prøvde flere ganger å komme meg opp til bruddet, men det var uten hell. Med lederlaget i kontroll på løpet var det ikke annet enn å vente på spurten.
Jeg følte meg sterk, men fikk ikke noe hjelp på de siste kilometerne og måte avansere i vinden. Derfor hadde jeg ikke noe ekstra krefter når det kom til spurten, og trillet over mål litt før midten av feltet. Det er vanskelig å få resultater her når det er så flatt og kontrollert løp. Man må bare fortsette å prøve for det nytter ikke å gi opp.