I et mer europeisk lignende løp – med litt vind og normale 2-felts veier – hadde jeg nok en god dag på sykkelsetet. Jeg følte meg bra og tok på meg en stor jobb ved å markere brudd for laget, og samtidig angripe selv. Jeg var i mange små utbrudd, men de ble alle hentet inn. Med 1,5 runde igjen fulgte jeg med et angrep, og angrep på ny når vi ble tatt igjen.
Denne gangen fikk jeg og 5 andre en luke og vi kjørte hardt for å komme av gårde. Samarbeidet i gruppen var ikke veldig bra og jeg måtte kjefte på noen av de andre rytterne for ikke å bidra. Vi hadde en solid luke på 25 sek med 8 km igjen så det var verdt å forsøke, men når ryttere ikke klarer å fungere sammen som en enhet så er det nytteløst. Med 6 km igjen var vi tilbake i hovedfeltet. Jeg holdt meg i front av feltet frem til de siste 2 km, men når farten nådde 60 km/t hadde jeg ikke nok energi igjen til å holde posisjonen i spurten.
Allikevel er jeg veldig fornøyd med min innsats med tanke på alt arbeidet jeg gjorde i dag. Med litt mer flaks kunne mitt siste bruddforsøk blitt det avgjørende. Jeg føler meg sterk og ingen følelse er bedre enn det. 7 etapper igjen betyr 7 forsøk til for å få toppresultatet jeg sikter etter.
