Rittets femte etappe var på mange måter kongeetappen. I alle fall tatt været i betrakning. Etter 6 runder av 7 km skulle vi sykle innover landet og over ett par solide fjellpass. Jeg var motivert for å kjøre hardt og håpet på en god dag.
Den våte asfalten gjorde starten intens. Flere grupper av solide ryttere forsøkte seg og jeg måtte bruke mye krefter de første rundene for å tette luker. Jeg ville ikke la oss fra CCN bli sittende igjen uten en mann i en gruppe over 10 ryttere. Det var vanskeligere enn antatt.
Heldigvis var det samlet ut av byen. Nye bruddforsøk gikk og tilslutt fikk vi avgårde 2 ryttere i en 12-15 mannsgruppe. Maarten de Jonge satt der og var i form.
Bak i feltet ble det kjørt hardt opp første av de to fjellene vi skulle over. Jeg hadde ok bein, men manglet litt klatreform for å sitte med opp når prosenten ble oppmot 20% flere partier. Jeg var ikke langt bak over toppen, men utforkjøringen var helt sinnsyk på de våte betongveiene. Jeg har utenfor 2 ganger og fant ikke flyten nedover.
Inn i neste bakke ble det ikke bedre. Enda brattere og enda verre utforkjøring. Ganske hinsides løype tatt forholdene i betraktning. En som taklet utfordringene meget bra var Maarten. Han kjørte råsterkt og ble nr.2. Herlig!
Det ble ikke noen resultatmessig god dag for meg, men beina kjennes bra ut og jeg er inspirert av Maarten. To dager igjen før en etterlengtet hviledag i Tour of Poyang Lake.