I dag syklet jeg en av de dummeste etappene jeg noensinne har sett. Den tiende etappen av Tour of Poyang Lake var et kupert kriteriumsritt på smale og utrolig glatte sykkelstier. Og det var ikke engang det dumme med etappen. Det viste seg nemlig å være et individuelt løp dagen før siste etappe av touren, og løpet ville ikke telle i sammendraget. Med andre ord var det fritt frem for å ta seg en rolig dag og spare energi.
Med Taihu Lake – et enda hardere etapperitt rett rundt hjørnet – i bakhodet, valgte jeg å kjøre rolig og ikke ta noen sjanser. Jeg kom meg i mål uten å kaste bort krefter og er klar for å gjøre en god jobb for laget i morgen. Adam ligger kun 4 sekunder bak i sammendraget, så det må vi prøve å hjelpe han med å ta igjen. Ønsk oss lykke til!
