Etter gårsdagens velt fikk jeg på mest generøst vis låne Ola Jorde sin gamle Emonda, identisk med min egen – som røk, eneste var fargen som nå var blå. Men dermed gikk kvelden til å skru sykkel og jeg forsøkte å sette opp sykkelen mest mulig identisk med min egen, noe som gikk til en viss grad. Dermed fikk jeg ikke slappet ordentlig av etter Sundvollen GP, men ble heller hektet med sykkelfiks. Savnet virkelig en lagmekanikker i Hero.
LES OGSÅ: Sundvollen GP
Det var et flott vårvær i Hønefoss og godt over 20 grader i skyggen. Etter en god master gikk endelig starten på den 41. utgaven av Ringerike GP. Det tok ikke lang til før vi møtte første bakke og allerede der begynte flere ryttere å få problemer. Jeg følte meg igjen veldig fresh i starten og hadde ingen problem. Det ble også tid til ett par bruddforsøk før vi snart passerte målstreken etter 15km for å legge ut på en ny runde, med bakken opp til Eggemoen som første hindring. På vei inn i bakken var det en smal bro som arrangøren ikke hadde gjort nok for å markere. Det gikk en stor velt ganske langt foran i feltet, jeg satt litt lenger bak og gikk heldigvis ikke i bakken denne dagen, jeg var temmelig redd for å ødelegge sykkelen til Ola. Men velten ga full stopp i feltet og jeg måtte av sykkelen og bære rundt de falne rytterne og syklene. Da jeg omsider kom igang igjen var det langt opp til feltet foran og det ville kreve et realt magadrag for å komme opp igjen. Det hadde jeg ikke inne og kom meg, i likhet med mange andre ryttere, aldri opp til feltet igjen. Jeg ga aldri opp, men etter kun 55 km sykling bestemte dommerne for å ta oss ut av rittet, selv om jeg og Martin Stendahl (Tønsberg) hadde en fair sjanse til å kjøre oss opp igjen om feltet stoppet.
Selv om jeg nå var tatt ut valgte jeg å kjøre videre for treningens skyld. Det er lite god trening i å bryte ritt, og dermed ønsket jeg i det minste å sykle noen timer til. Jeg møtte på Ryes Petter Marken og vi syklet en god runde, med blant Røyse og Knestang med Smeden. I alle fall en grei treningsdag.
Ja, helga ble ikke helt som håpet. Jeg føler jeg mangler litt evnen til å grave dypt, og hva det skyldes vet jeg ikke. Jeg tror ikke det kun sitter i hodet og håper det løsner snart. Selv om jeg ikke er så snufsete lenger ble jeg forkjølet etter Danmark og tror kanskje det enda påvirker kroppen. Men jeg må uansett snart opp på et høyere nivå for dette holder ikke.