Bodø var i år vertsby for årets Norgesmesterskap. Arrangørene kunne by på et velorganisert ritt i nydelige omgivelser. Formen min var godt og jeg gledet meg på å ta fatt på de 16 rundene av 10,8 km i en kermis-lingende løype, preget av mange svinger, en liten knekker og flere vindutsatte strekker.
Det var en fin søndag i Bodø, rundt 17 grader og sol, men også endel vind. Det ville dermed bli utskilling i løypen og ville være veldig avgjørende å holde seg langt fremme for å unngå å sitte bak de splittene i feltet som kom til å oppstå. Spesielt de første rundene kom til å bli hektiske og viktig å holde seg fremme.
I NM har det de siste årene av en eller annen grunn blitt bestemt av proffene skal få lov til å stille seg opp foran kontinentalrytterne, med klubbrytterene bakerst. Egentlig utrolig idiotisk, selv om man kan forstå at det er morsomt for publikum å se alle proffene på linje før start. Dermed blir det vanskelig for klubbryttere å komme seg frem i starten og får helt klart en ufordel. Siden jeg sykler for IK Hero i NM må jeg stille meg bak og delta i kaoset blant desperate (og noen uerfarne klubbryttere) som forsøker å kjøre seg frem. En hektisk start på rittet.
Jeg brukte omtrent en halv runde på å komme meg frem i feltet og var derfor ikke på rett plass til å kunne bli med da en gruppe på 9 mann fikk en luke. De store lagene var fornøyde og nektet andre å støte etter. Jeg forsøkte, men ble fulgt tett. Det tok dermed ikke lang tid før dagens brudd var etablert og rittet kontrollert av bl.a. Coop-Østerhus (som kjørte for Kristoff) og Edvalds Lillehammer CK. Bak i feltet ble oppgavene å holde seg langt fremme for å unngå trekkspilleffekten ut av svingene.
Jeg har følt meg bedre før, men hadde egentlig en ganske god dag på sykkelen og klarte å holde meg bra fremme. Etter 1 time var en Fredrikstadrytter uheldig og udyktig og klarte å velte rett foran meg. Det var ingen sjanse for å ikke treffe han. Jeg gikk over styret, men hadde heldigvis en myk landing og kom meg raskt i gang igjen. Sykkelen klarte seg også bra, selv om jeg fikk litt kast i forhjulet og et skjevt girøre. Jeg la meg i følgebilkøen og støtet meg opp til halen av feltet i bakken. I hvilken grad velten påvirket meg vet jeg ikke. Det var neppe optimalt med skjevt girøre og økt stress, og det kan ha gitt en økt innvirkning på den kommende down-perioden jeg opplevde.
Etter velten klarte jeg å omstille meg mentalt til å igjen fokusere på arbeidsoppgavene mine, men jeg ble nok noe mer reservert i feltet og i tillegg til noe væskemangel ble jeg tydelig seigere etter syklede 90 minutter. De første hektisk rundene samt velten gjorde at jeg gjorde en real juniorfeil. Da vil hadde syklet 90 minutter ja jeg merke til at jeg knapt hadde drukket eller spist. Jeg tok raskt tak, men i sommerværet burde jeg allerede ha drukket en liter væske og dette var det en tabbe som muligens kostet meg dyrt. Fra å føle meg veldig fresh var jeg nå ikke like pigg.
Vi rundet 100 km og Coop-Østerhus tok ansvar for å få ned tiden til bruddet med å legge inn noen reale magadrag. Trekkspilleffekten gjorde at mange begynte å merke kjøret. Det var også flere strekker med sidevind som ga lite tid til hvile. I løpet av to runder ble feltet halvert, men jeg var heldigvis på rett side. Det gjorde også 4 av lagkameratene mine i Hero, så vi satt greit med i det 70-mann store feltet. Med 4 runder igjen gikk en rytter fra Joker til i bakken og det ble skikkelig strekk i feltet. Jeg kom meg med, men farten fortsatte og jeg begynte å få det tyngre.
Med to runder igjen satt jeg enda i feltet. Det hadde jeg intensjon om å gjøre videre også. Ugunstig nok satt jeg nok litt for langt bak i bakken og var rett bak splitten. Beina var stive, men jeg hadde nok sittet med feltet videre om jeg hadde vært lenger frem inn i bakken. Jeg hadde ikke bein til å tette luken og endte i en gruppe med 20 andre. De fleste hadde gitt opp og det ble ingen organisert kjøring. Dermed var rittet over og vi trillet gjennom de siste to rundene til mål. Jeg spurtet ikke i gruppen, og ble 55.
I ettertid har jeg ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg synes om min egen prestasjon i rittet. Det ble et seigt ritt og jeg hadde lite krefter igjen mot slutten. Kanskje burde jeg sittet på rett side av splitten og da hadde jeg kanskje vært med i alle fall en runde til, men jeg var uansett ganske kjørt. I hvilken grad velten, det skjeve girøret og væske-/næringstabben innvirket vet jeg ikke, men jeg tror kanskje de påvirket noe mer enn jeg først trodde. Jeg mener selv at jeg kan være bedre enn jeg var i går, men det var heller ingen krise. Etter en trøblete vår er det positivt at jeg er med såpass greit. Jeg tror og håper jeg også kan ta noe steg utover sommeren. Og det var et morsomt ritt og jeg hadde det gøy, noe som kanskje er det alle viktigste!
Mediesjef på nordictrailblazer.cc, Kent Erik Harridsleff, tok en mange flere flotte bilder. Du finner hele albumet her: NM Fellesstart 2016