Årets første ritt i NorgesCupen gikk i år igjen i Skien. Etter fjorårets snøvær i Bergen var det kanskje et fornuftig valg. I dag var det i alle fall strålende vårvær med 13-14 grader og solskinn.
Den “faste” NorgesCup-løypen i Skien er og blir en sliteløype. Det er mange høydemeter og periodevis smale veier, så det blir både en posisjons- og kapasitetskamp. I dag skulle det syklet 7 runder av 23 km.
I dag var det 178 påmeldte ryttere, og selv om ikke alle startet var det litt vel mange til start. Årets første NC er ofte ekstra nervøst og med et stort startfelt ble det ikke stort bedre. Kaotisk og periodevis kjentes det rimelig farlig ut. Selv om det var mange nesten-velt gikk var det faktisk kommisær-motorsykkelen som skapte dagens største krasj. Feltet skulle nøytraliseres under runde 2 og MC’en bremset litt for hardt ned foran feltet som resulterte i at flere uoppmerksomme ryttere ikke klarte oppbremsingen. Rimelig håpløst av kommissæren, men rytterne foran i feltet burde nok vært flinkere til å gi signal bakover. Vel, jeg unngikk det, og da feltet uansett var nøytralisert kom de fleste av de uheldige rytterne seg greit opp igjen.
Det gikk fort både før og etter nøytraliseringen, og et brudd av sterke ryttere klarte å rive seg løs. Coop-Østerhus hadde flere av sine ryttere her, representert var også Uno-X. Dermed var det få lag til å virkelig å ta kommandoen i feltet. Det betød at det ble mye rykk og napp, og høy fart, spesielt i bakkene. Feltet ble stadig redusert.
Strengt tatt følte jeg meg ikke spesielt bra i dag. Spesielt ikke etter de første rundene. Jeg kjørte uvanlig passivt og prøve å spare mest mulig krefter.
Litt tilfeldig gikk jeg etter et bruddforsøk på runde 4 og ut fra intet var jeg i en mellomgruppe som kjørte sterkt. Vi hentet ryttere foran oss og var i fin flyt fra feltet. I rundens lengste bakke klarte derimot 5-7 mann fra feltet å støte seg opp og vi talte snart 15 ryttere. Vi kjørte sammen en runde før 5 ryttere klarte å rive seg løs. “Morgenbruddet” var enda fremst, og disse holdt også unna til mål.
Siste del av løypen byr på de verste bakkene og med 7 kilometer til mål kom den lengste. Jeg var rett og slett temmelig ferdig og måtte gi en kjip liten luke til flere av mine bruddkamerater. Jeg klarte å hente de akkurat inn i neste kneik, men da måtte jeg igjen gi noen sekunder. Over mål trillet jeg derfor inn på en 21.plass.
Dagens vinner ble Kristian Aasvold fra Team Coop.
Egentlig er jeg både fornøyd og skuffet etter dagens ritt. Jeg hadde håpet at jeg ville føle meg sterkere og være nærmere å kjempe med de beste. Likevel, når formen ikke var bedre må det sies å være ganske ok å reise hjem med (nesten) topp 20. Jeg håper det løsner og at trøkket er snart det jeg ønsker det skal være.
(På lørdagen gikk det en 18 km lang tempo. Grunnet teknisk trøbbel fullførte jeg denne ikke…)