Jeg startet høstsesongen så vidt med Sandefjord GP på torsdag, men på lørdag var det virkelig fullt kjør igjen. Da rittet startet kun få km fra Værnes Flyplass valgte jeg å ta morgenfly nordover, i god tid før rittet startet kl 13. Utrolig nok skulle akkurat i dag SAS rote med bagasjen min, så da jeg landet på Værnes var det ingen sykkel å finne. Jeg tok kontakt med Bagasje Servicen og den var heldigvis om bord i neste fly, som landet timen etter. Unødvendig stress, men jeg følte jeg taklet det bra. Jeg kom til startområdet 1,5t før start, og selv om sykkel måtte monteres, flasker fylles og startnummer hentes så rakk jeg alt, men tid til å slappe av før start rakk jeg ikke.
Om det var smart eller ei å dra opp samme dag som rittet gikk kan diskuteres. Men det var en ganske behagelig reise, foruten bagasjetullet, så jeg tror ikke det hadde så stor innvirkning på rittet.
Ut fra start var det et voldsomt kjør og ryttere falt av feltet som fluer. I et stadig mindre felt satt jeg med, men noen god følelse hadde jeg ikke. Jeg har hatt en svak forkjølelse tidligere denne uken, og måtte kutte noen økter. Jeg følte at kroppen var frisk når jeg slappet av, men merket det når jeg skulle presse meg med over bakkene. Det var en meget tøff løype som bød på hele 3400 hm over 160km. Da passer det ikke så godt å ha noe begrenset pustekapasitet. Beina var heldigvis ok, så jeg klarte å kjøre jevnt oppover og tette luker etter bakkene. Da det virkelig ble kjør med 3 runder igjen sprakk restene av feltet opp. Jeg kom rett bak splitten og sammen med en gruppe jobbet vi for å komme opp. Runden etter var vi godt under minuttet bak feltet, men dommerne viste ingen nåde og gruppen min på 15 mann ble tatt ut. Kun 23 ryttere var foran og de fikk alle fullføre. Ganske utrolig håpløst at vi ikke fikk fortsette. Med ok samarbeid kunne vi fort kjørt oss opp til feltet foran de neste milene, men NC-rittene viser igjen sin begrensning.
At kun 23 ryttere får fullføre er jo ganske elendig. Når man reiser over hele Norge for å sykle, så er det svært kritikkverdig at man ikke får lov til å fullføre. Det var knapt biler på veiene og under 40 km igjen. NCF vil ha tøffe løyper for at rytterne skal få utvikle seg, men når kun 1/6-del får lov å fullføre sparker de seg selv i baken. Her må det jobbes med bedre løsninger.
Jeg gadd i alle fall ikke å la NCF styre treningsbelastningen min og syklet like gjerne ett par timer ekstra og tilbake til Trondheim. Man må ta tak i treningskvaliteten selv.
En mulig og sannsynlig topp 30 plass ble jeg fratatt uten at jeg mister nattesøvnen av det. Når lungene ikke fungerer optimalt og jeg derfor ikke klarer å presse maksimalt er jeg egentlig fornøyd med å likevel være blant de 30 beste. Kroppen har vært bra på trening i sommer og med nye kommende ritt så vet jeg at resultatene vil komme.
