I går gikk siste øvelse i årets Norgesmesterskap for landeveissykkel i OL-byen Lillehammer. Det var klart for fellesstart og samtlige av landets beste syklister, ink verdens beste syklist, Aleksander Kristoff, Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug var blant de startende. Også jeg var på startstreken og klar til 182 tøffe kilometer i en runde som bød på en hard bakke opp fra Mjøsa mot Håkonshall på smale og bratte sykkelveier. Og som ikke det var nok ville siste 3 av de totalt 8 rundene gå videre opp “VIP-veien” forbi Lysgårdsbakkene. Det ville bli tøft, men jeg var godt forberedt og ved hjelp av mine eminente kompiser, Daniel og Kenny som stilte opp som støtteappart og fotograf, var alt optimalt.
Ut fra start gikk det uvanlig sakte til å være et Norgesmesterskap og mange virket å ønske å spare litt krutt til bakkene virkelig startet. Et mindre brudd kom av gårde og Lillehammer, og senere Ringeriks-Kraft, kontrollerte feltet. De neste rundene var ganske identiske for meg egentlig. Posisjonskamp inn i Lillehammer, etterfulgt av seige kneiker litt for langt bak i feltet. Dermed fikk jeg en uheldig luke opp til første del av feltet som jeg måtte bruke slettene etter bakken til å tette. Jeg merket at jeg fikk litt lite respekt i Follo-drakt, og det var vanskeligere enn vanlig å posisjonere seg. Når jeg ikke blir gjenkjent er det også verre å få respekt i feltet.
Uansett, selv med noe dårlig posisjon inn i bakken satt jeg med et felt som stadig ble mindre.
Etter drøye 100 km og 5 runder skulle løypa nå knekke seg videre til høyre før Håkonshall og opp forbi Lysgårdsbakkene. I det nå 40 mann-store feltet fikk jeg en bedre posisjon inn i bakken og satt ok med helt til høyresvingen som ledet oss inn på siste 2 km med rundt 10% stigning. Jeg måtte prøve å finne min egen flyt og måtte dessverre innse at mange fra feltet gled ifra. Rett over toppen samlet det seg en gruppe. Vi holdt farten oppe, men visste at teten av feltet var borte for godt. Selv om jeg hadde lyst til å sykle flere runder valgte dommerne å ta ut gruppen min da vi ankom Lillehammer. Dermed mistet jeg de to siste rundene opp VIP-veien. Skulle gjerne syklet dem, men man må bare lytte til arrangørens avgjørelse.
Selv om jeg ble tatt ut henger jeg ikke med hodet. Det var kun 18 ryttere som fikk fullføre av 189 startende. Teoretisk var det 28 ryttere foran meg og jeg kunne blitt topp 30 om jeg hadde avsluttet bra i gruppen min, noe jeg tror hadde vært sannsynlig. Uansett hadde jeg blitt topp 40. Selv om jeg ikke hang helt med de beste fikk jeg en positiv opplevelse. Jeg hadde ikke forventet å kjøre såpass bra, ikke fordi jeg ikke er i form eller har trent dårlig, men fordi jeg ikke har kjørt mye bakker i år og helst skulle vært 2-3 kg lettere om jeg skulle vært best mulig forberedt for nettopp denne NM-løypa. Siden det er mange gode ritt i Belgia har NM blitt mer et bonusritt enn et virkelig satsningsritt. Derfor er det veldig godt å få en god opplevelse og bekreftelse på at jeg også kan kjøre bra i en såpass kupert løype, selv om jeg ikke har trent spesifikt for det. Ved større fokus på NM i forkant kunne det gått ganske mye bedre og topp 15 hadde da vært realistisk, mener jeg. Selv om norgeseliten aldri har vært bedre enn den er nå.
For å oppsummere sitter jeg igjen med en god opplevelse selv om resultatet kun sier utatt runde 6 og jeg teoretisk kun kunne blitt topp 30 om jeg hadde fått fullføre. Neste år legger jeg kanskje mer fokus på NM og da vil det også være mye mer sannsynlig med et resultat blant landets 15 beste syklister.
Det var et herlig liv rundt løypa og veldig morsomt å høre tilskuere som heiet på Follo. Takk til dere som tok turen, støtteapparatet, Follo SK, mine sponsorer, familie, og alle dere som sendte lykkeønskninger i forkant. Det settes pris på!
Flere bilder fra rittet legges ut på Facebook i løpet av dagen.