I går dro jeg med flere av de andre rytterne fra Cafe Sur Place til Vallonia. 15 runder av 8 km med en liten bakke og stort sett på smale landeveier. Kun 77 startende, men det kom til å bli hardt likevel.
Ut fra start lå jeg i god posisjon, og satt ok med over bakken. Beina var tunge, det var tross alt bare 17 timer siden rittet i Geel. Derfor klarte jeg akkurat ikke støte meg opp til den første gruppen som etterhvert fikk en solid luke. Det var kun 6-7 ryttere, så det var enda håp om at vi ville kjøre dem inn.
Etter noen runder roet støtingen seg litt og vi begynte å kjøre. Jeg foretrakk å holde meg langt fremme for å unngå trekkspilleffekten og ligge i ly for sidevinden. Derfor var jeg aktivt med på å holde farten oppe i feltet.
Utover rittet ble jeg seigere i kroppen, noe det virket som alle ble. Jeg bestemte meg likevel for å forsøke og kom nesten avgårde i en gruppe som skulle bli brudd 2. Desverre var jeg akkurat ikke med. Men jeg ga ikke opp og siste runde kom jeg igjen avgårde med noen ryttere og skulle spurte om 17.plass. I et oppløp som gikk i nedoverbakke med en innsnerving noen hundre meter tidligere valgte jeg å åpne spurten. Det ble litt langt og de andre rytterene passerte meg de siste meterne. Dermed ble det en 24.plass.
Egentlig ok fornøyd siden beina var seige og jeg var helt ferdig egentlig med flere runder igjen. Det var derimot omtrent alle. Men hadde jeg ikke syklet rittet i Geel tror jeg dagens ritt hadde passet meg som hånd-i-hanske. Fin løype og sliteritt passer meg bra.
LES OGSÅ: Kermis i Geel