I går syklet jeg nytt kermis i Stok. Det var en fin løype med 10*12 km runder. Det var klamt og meldt kraftige regnbyger. Men det holdt seg tørt og var perfekte sykkelforhold. Derimot ganske vindfullt, uten at det trenger å være noe negativt. Morsomt med litt vind synes jeg.
Som tirsdagens ritt i Herselt følte jeg meg konge fra start. Jeg var ivrig og gle med på mange av de tidlige bruddforsøkene, og forsøkte å holde meg i topp 20 hele rittet. Spesielt når det er endel vind er det lurt å sitt langt fremme.
Til tross for forsøkene holdt feltet seg temmelig samlet og ingen brudd fikk noen stor luke. Utover rittet ble jeg naturlig nok noe seigere og måtte disponere kreftene bedre. Inn på siste runde hadde jeg bestemt meg på nytt for å gi det et realt forsøk. Jeg satt fint fremme og var våken, og med 3 km igjen gikk jeg sammen med 7-8 andre. Dessverre, til tross for en luke, hentet feltet oss, og jeg ble nært spist levende. Plutselig var 30-40 ryttere foran meg og på den siste kilometeren var det litt kaotisk og vanskelig å avansere. Det ble dermed ingen ordentlig spurt på meg og jeg trillet inn på en 54.plass.
Når man stadig jakter på gode plasser er det lett å bli for resultatorientert og glemme helt hvorfor man begynte å sykle. Det var en periode jeg slet litt med å holde et positivt fokus i rittene, men nå er hodet tilbake. Jeg synes det er morsomt å sykle ritt og tørr å bruke krefter. Og da kommer helt sikkert også resultatene av seg selv etter hvert. Godfølelsen er på plass og formen er stigende!