I går syklet jeg Scheldeprijs, i dag kermis i Evergem. Det var strålende vårvær og første gang det virkelig var obligatorisk å sykle kort-kort. 19 grader og enda mer i sola. I tillegg var det lite vind, så det var deilig i dag. På grunn av vanvittig med kø gjennom Antwerpen var det så vidt jeg rakk dagens ritt. Jeg ankom rittet 15 min før start, men i Belgia har de en herlig anti-stress kultur, så det var ingen problem å melde seg på selv etter at påmeldingen var over. For å spare tid hadde jeg skiftet ferdig i bilen, mens Søren kjørte – til og med hjelmen var på, så jeg hoppet rett ut av bilen og på trillet bort til baren.
Jeg var småsur i beina etter gårsdagens ritt (og totalt 200 km sykling), men nøyde meg ikke med å starte pent og kom meg med i en gruppe på 15 mann allerede etter 2 km. Vi fikk en stor luke og jeg trodde rittet allerede skulle avgjøres. Derimot var det ikke alle i bruddet som var like kjørevillige og samarbeidet var ikke toppers. Etter nesten 10 km i brudd ble vi hentet. Jeg brukte litt tid på å hente meg inn igjen og satt meg rolig i feltet. Det var svært behagelig å sitte i feltet – selv på smale landeveier, men i front var det hardt. Jeg prøvde meg noen ganger, men hadde ikke beina til å komme avgårde. Siste 4 rundene stakk en gruppe. Feltet stoppet opp og kampen om seieren var over. Jeg plasserte meg ok for spurten, men tok ingen store sjanser. Jeg trillet over målstreken som nummer 31 og var en plass unna premiepenger, men viktigst var å komme seg gjennom dagen uten uhell. 3 ritt igjen av etappesimuleringen min!