I dag syklet jeg det 139 km lange minnerittet til ære for Jean-Pierre Monseré, som mistet livet under et ritt her i Retie i 1970, som regjerende verdensmester. Tidenes nest yngste verdensmester sådan. Under rittet kolliderte han med en bil, like ved Lille. Dagens ritt gikk i de samme området og vi passerte stedet Monseré så tragisk mistet livet.
Rittet hadde kermiskategori 1.12a, som betyr et tradisjonelt kermisritt med noe lengre distanse. Først skulle vi sykle en 70 km lang runde før 10 lokale runder av 7km rundt Retie, på mer eller mindre samme veier som jeg syklet et vanlig kermis på i april.
Nå er høsten kommet til Belgia og i dag var det et solid regnvær under rittet, i tillegg til en god del vind. Det ble dermed et ganske seigt ritt, og selv om det var ganske greie veier å sitte med feltet på hadde jeg ikke så veldig mye krefter til å gå avgårde i brudd. Jeg prøvde riktignok flere ganger, men trøkket var ikke der i dag.
Inn mot de lokale rundene begynte rittet å sette seg da en gruppe på 24 ryttere dannet seg i front. Før det var det kontinuerlig støting i 80 km. Jeg kom meg ikke med og ble etter hvert ganske aktiv i front av feltet for å holde farten oppe, og forhåpentligvis klare å ta igjen bruddet. Med Robin i feltet var det greit å hjelpe han også, som en av de klart raskeste rytterne i en massespurt. Med 10 km igjen var vi kun 35 sek bak bruddet, men nærmere kom vi ikke. Jeg hjalp Robin frem i posisjon mot slutten og han vant spurten i feltet, men med 26 i fremste gruppe og 3 ryttere som klarte å gå fra feltet så ble det kun en anonym 30.plass på Robin. Jeg var litt lenger bak i feltet på en 57.plass.
Det var et sterkt startfelt med mange kontinentalryttere, så det var ingen skam å ikke kjøre inn bedre resultat, men jeg stiller aldri opp for å bli listefyll. Uansett, en god økt for beina og nye ritt kommer snart.