Etter onsdagens ritt i Geraardsbergen hadde jeg litt lave forventinger til gårsdagens ritt. Seige bein på onsdag blir sjeldent til gode bein torsdag. Jeg våknet opp og var trøtt, men ble overtalt av Kørner (Ringeriks-Kraft) til å bli med. Han trengte ikke argumentere lenge, for ritt er alltid fristende. Men store forvetninger hadde jeg ikke.
LES OGSÅ: Stadprijs Geraardsbergen
De første rundene gikk ganske rolig for seg. De var raske, men i den flate løypen, med lite vind og store veier, var det ikke spesielt utfordrende. Jeg holdt meg i ro og lot kroppen komme i gang.
Etterhvert følte jeg meg freshere og ble mer aktiv. Jeg registrerte at beina faktisk var ganske greie og ble mer og mer ivrig. Utover rittet ble angrepene hardere og oftere resulterte de i luker. Nå gjaldt det å være på hugget og følge de rette bruddene.
Det begynte sakte og sikkert å nærme seg finale og noen farlige bruddforsøk kom av gårde. Jeg støtet sammen med ett par andre ryttere, deriblant en rytter fra Rompoot. Han kjørte så knallsterkt at det var kun jeg som maktet å følge han. Jeg ble også maset frem til å ta litt vind, og sammen kom vi oss opp til gruppen foran etter en halv rundes hardkjør. Derimot tok det ikke lang tid før feltet bak også fikk kontakt og nye bruddforsøk gikk umiddelbart. Jeg ble litt sittene inneklemt og rytterne foran meg gikk ikke etter. Plutselig var en gjeng ryttere foran og det ble vanskelig å hente dem.
Jeg endte i en gruppe med 6 andre og vi kjørte hardt for å ta igjen første del av feltet – uten hell. Med to små runder igjen valgte arrangøren å stoppe oss.
I dag var jeg sterk og litt irriterende å ikke få fullføre. Jeg burde vært blant de 50 som fikk fullføre og kanskje også kunne jeg fått til en topp 25. Nivået er veldig bra, men kroppen responderer også godt. Overrasket over at jeg var såpass bra i dag, ettersom jeg var seig i går. Godt å føle at kroppen fungerer, og jeg håper at jeg har litt flaks på min side snart så jeg kan kjøre inn noen hederlige resultat.