Siste etappe av Baltic Chain Tour startet som de to andre rittene i Vilnius, og ville også gå i mål her. Først skulle vi sykle 150km før 5 ganger av 5 avsluttende runder inne i byen. Relativt flatt, lite vind og høy fart var forventningene.
LES OGSÅ: Baltic Chain Tour – Prolog
LES OGSÅ: Baltic Chain Tour – Etappe 1
Etter en lang master begynte støtingen. Både jeg og Anders var veldig bra med på notene, men kom ikke med de 5 rytterne som fikk en luke. Kanskje like greit, for det tok ikke lang tid før Russland satte frem alle rytterne sine for å jakte. De ønsket nok å gå for bonussekunder på den innlagte spurten etter 38 km. Marsjfarten var rundt 50 km/t.
I det avstanden til de foran begynte å krympe ble hele feltet overrasket da vi i over 65 km/t plutselig kom inn på en røff grusvei. Folk punkterte til høyre og venstre, men utrolig nok var ingen av oss i Hero så uheldige. Noe uheldig var nok Sindre som mistet linsen sin på høyreøyet, men han kunne sykle videre.
Like etter gruspartiet ble vi stoppet av et godstog før det ble full spiker de neste 3 km inn mot spurten. Kaoset fortsatte da vi rett etter spurten ble vist feil vei, og gårsdagens kart-trøbbel fortsatte.
Da vi kom i gang igjen gikk jeg til. Ingen fulgte og de neste minuttene ble jeg liggende alene i fronten. Da jeg ble hentet begynte en støtecup uten like. I et småkupert område var det helt Gale-Mathias og ledertrøyene var fullt med på lekene. En gruppe med Anders Kristoffersen hadde imidlertidig klart å snike seg unna og økte avstanden. I feltet fortsatte støtingen.
I i hver stigning gikk noen til, før det roet seg på flatene. Etterhvert fikk likevel mange nok og feltet delte seg. Jeg kom meg med første halvdel og Anders’ gruppe ble hentet. Vi var da bare 2 ryttere igjen blant 30. Etter først noen intense kilometer med videre støting før noen ganske rolige kilometer passerte vi igjen de samme røffe grusveiene. Like etterpå benyttet Anders muligheten til å gå avgårde med 7-8 andre. I feltet ville ingen ta ansvar og etterhvert kom også felt 2 opp, og hovedfeltet talte nå 70-80 ryttere.
Russland tok igjen kontroll og fikk hjelp av Kolls (som hadde ledertrøyen).
Med 50 km igjen ble deler av bruddet hentet og flere ryttere prøvde å stikke fra feltet igjen. Anders var fortsatt i front. Jeg fulgte flere og snart gikk Thomas etter noen ryttere som hadde en liten luke. Feltet stoppet litt opp og ett par nye ryttere gikk til, deriblant 5.plassen i sammendraget fra Kolls. En russer var raskt jakt etter hjulet hans og jeg fulgte med. Et mellombrudd på rundt 10 ryttere samlet seg, med både meg og Thomas fra Hero. Igjen var kjøringen ikke spesielt helhjertet. Da vi kom inn igjen til Vilnius ble vi IGJEN vist feil vei. Jeg hadde studert kartet og så raskt at dette ble feil, mens Thomas måtte snu og kjøre seg opp til oss i mellombruddet.
Ved målpassering gikk Kolls-rytteren til igjen og jeg var med. Vi holdt unna halvannen runde før feltet hentet oss. Det var igjen Russland med flere ryttere fra profflaget Gazprom-RusVelo som gjorde drajobben. Enda hadde Anders og en rytter en liten luke. Med 2 runder igjen ble Anders hentet og jeg gikk til på direkten. Nå merket jeg at beina begynte å bli seige og det holdt ikke lenge. Jeg omstilte meg og fokuserte på å hjelpe våre tre raskeste menn mot spurten. Sindre, Anders Oddli og Joni.
Med under 10 kilometer ble vi i Hero tvunget til å ta ansvar. Vi gjorde en knalljobb med å holde farten opp og hente de som førsøkte å stikke. Inn på siste runden gjorde vi igjen alt vi kunne. Jeg tok en 40 sek føring der jeg kjørte absolutt alt jeg kunne med 2,5 km igjen, og hadde ingenting igjen. Vi hadde enda de tre raske gutta i front. Sindre gjorde en flott jobb for Anders Oddli og Joni, men dessverre mistet de to sistnevnte hverandre litt mot slutten og Anders måtte ta spurten selv og ble 11. Synd for om Anders hadde kunne kjørt opptrekk for Joni hadde det vært helt optimalt.
Jeg tok litt ansvar som road captain for laget her og er ekstrem stolt over laginnsatsen til gutta. Vi ofret oss for hverandre og blødde for drakta. Jeg har virkelig savnet denne lagfølelsen de siste årene og det var herlig å se at gutta la egoet unna og kjørte for at laget skulle gjøre det best mulig. Da blir vi alle så mye bedre. The group effect som det heter i idrettspsykologien. Vi klarte å hjelpe Sindre til en 10.plass i sammendraget, Anders 12 og Joni 13, og ble 4 i lagkonkurransen. Det er ikke verst.
Jeg fikk ingen gode resultater for meg selv, men kjørte kanskje noen av årets beste ritt uansett. Det er lett å kjøre godt når man koser seg og når jeg har så flotte lagkamerater er det en fryd å ofre seg for dem. Vi hadde et utrolig kult ritt i Litauen. Stor takk til Antti for invitasjonen og Anatoli Sizko som var vår lagleder og altmuligmann.
LES OGSÅ: Baltic Chain Tour – Prolog
LES OGSÅ: Baltic Chain Tour – Etappe 1