Jeg har lært flere ting gjennom mine år som landeveissyklist. Jeg har blant annet lært heseblesende spising i fart, aldri stole på Børresens(Magnus) veivisning, det finnes flere veier i Follo enn man noen gang kunne forestille seg, vaske sykkel i minusgrader, si takk på kinesisk, flamsk eller russisk, men viktigst av alt har jeg lært å samarbeide i et lag.
Mange har ikke forstått hvor viktig lagsamarbeidet er i landeveissykling. Det er mer eller mindre avgjørende for gode resultater. En god rytter kan på en heldig dag vinne uten spesielt god laginnsats, men for at han skal kunne prestere ofte er lagkameratenes innsats avgjørende. Ingen kan vinne Tour de France eller Ronde van Vlaanderen uten et godt lag.
Rytterne i Norges to beste lag, Team Joker og Coop-Østerhus, er ikke så mye bedre enn resten av norgeseliten. Men begge disse lagene har hatt langt mer suksess enn noen andre av sine konkurrenter. Det som virker å være unikt er lagfølelsen og hvordan gutta ofrer seg og jobber for hverandre. Rytternes egne resultater er ikke så viktige. Målet er at laget skal vinne. Det gir resultater.
Noe jeg har savnet i mine siste lag, både China Jilun Cycling Team og Prorace Cycling Team er lagsamarbeidet. Rytterne kjører i altfor stor grad som individualister og dermed oppnår vi ikke så gode resultater som vi kunne. Et av mine morsomste ritt var da jeg kjørte Tour of Poyang Lake i 2013 med et mikslag, hvor av 6 ryttere var det kun jeg som kom fra et kontinentallag. Selv om vi var klare underdogs kjørte vi fantastisk sammen og ble til slutt et av de beste lagene. Vi hadde en plan som alle fulgte og vi jobbet svært godt for hverandre.
En av nøklene til å lykkes er å ha en plan. Ved å gi ryttere klare arbeidsoppgaver unngår man resultatorienterte mål (som har vist seg å virke hemmende på prestasjon), men skaper heller prosessmål. Det gjør at rytterne lettere kan klare å fokusere på små og konkrete gjøremål, noe som gir økt konsentrasjon, mindre frykt/nervøsitet, økt motivasjon og bedre prestasjoner (Etter Locke, 1968). Slik vil lagtaktikken kunne bedre prestasjonen til både rytterne og dermed også laget. Det er slik de gode lagene klarer å få det beste ut av hver rytter og dermed kjøre inn mange topp resultat, mens andre lag, med nesten like sterke ryttere, sliter med å hevde seg mot langt lavere motstand.
Et annet viktig aspekt ved laget er fellesskapsfølelsen. Vi har alle et behov for en tilhørighet for å skape motivasjon (Deci & Ryan, 2000). Å ha noen å konkurrere med, trene med og samarbeide med tror jeg er veldig viktig. Og om det er gode relasjoner i gruppen vil det være veldig avgjørende for bra lagspill.
Jeg har vurdert litt frem og tilbake i høst. Jeg vil fortsette med Prorace i Belgia, men jeg ønsket et utvidet opplegg i Norge. Jeg har snakket med min gode venn Thomas Rem og bestemt meg for å bli med på å gjøre IK Hero til et kanonlag i 2016. Det er en veldig bra gjeng og derfor tror jeg det vil være svært positivt å konkurrere med dem under norske ritt. Spesielt Norgesmesterskapet blir viktig for meg, og da må jeg også være med i et godt lag som jobber helhjertet sammen.
Jeg kommer enda til å bidra i moder- og hjemklubben Follo SK, men Hero vil bli min norske klubb for 2016. Gleder meg!
