En kvart del av året er unnagjort og det var en bemerkelsesverdig uke jeg nettopp hadde. Det føles som jeg har levd igjennom 4 årstider og de siste dagene har kjentes ut som uker. Litt for hektisk har det vært, men denne uken vil huskes!
De første to dagene denne uken ble benyttet til trening i Belgia. Jeg var ganske trøtt etter forrige uke, men var innom mitt herlige crossfitsenter på mandag og kjøre intervaller på landsbygda på tirsdag.
I forbindelse med mitt arrangement av Sykkelboden Vårcup, tok jeg tirsdag kveld turen hjemover til vakre Norge. Etter over 1,5 mnd i utlandet var det veldig godt å komme seg hjemom. En lang togtur til Charleroi etterfulgt av en noe kortere flytur så var jeg på norsk jord.
Men det var ikke mye hvile å få og onsdag startet kjøret. Først måtte jeg få hjelp av Sykkelboden til å montere min nye Trek Emonda så den ble klar til kveldens ritt. Innimellom rakk jeg en liten løpetur i skogen. Det har vært et savn!
Sykkelboden gjorde en kjempejobb med å sette opp sykkelen på kort varsel og jeg fikk teste vidunderet under onsdagens ritt. Det var en veldig god følelse og jeg satt igjen med et kjempeinntrykk. Litt småjusteringer må til så blir det en ekstremt bra sykkel å bruke når jeg er i Norge. Mer om rittet kan du lese om i onsdagstemaet.
Torsdagen min ville bli hektisk, det viste jeg, men at den skulle bli så stressende kunne jeg aldri sett for meg. Da jeg våknet opp torsdag morgen var det allerede snø i luften og det begynte snart å sette seg på bakken. Jeg skulle innom Avancia for en treningsøkt og samtale med trener, Robin Utgård. Fra Tusenfryd hadde jeg 15 min på å kjøre de 10 min til Ski, men plutselig stoppet alt opp. Jeg stod bom stille i 45 min og ble over en time sen til Avancia. Da jeg skulle parkere på taket av parkeringshuset gjorde jeg som vanlig og krysset plassen for å finne en god plass nær inngangen. Det skulle jeg ikke gjort, for siden alt så helt hvitt ut la jeg ikke merke til at det var over en halvmeter snø mellom parkeringsfeltene og plutselig stod jeg bom fast. Hell i uhellet var det at en liten måkebil var på taket. Polakken inni var hjelpsom da jeg spurte og tauet meg ut. Takk skal han ha!
Jeg kom inn på Avancia og hadde mistet 70/90 min oppsatte minutter med Robin og det ble knapt med tid. Vi fikk i det minste snakket noe og terpet markløft-teknikk. Men synd at vi mistet mye kvalitetstid!
Etter økten skulle jeg etter planen innom Ski Body Work, men i alt snøkaoset bestemte jeg og massøren å stå over det. Jeg fikk dermed noe mer tid hjemme, noe jeg sårt trengte. Da jeg kom hjem var det så mye snø i oppkjørselen at jeg måtte måke om jeg skulle ha noen som helst sjanse for å komme meg ut igjen. Jeg stoppet midt i gata og måkte for harde livet for å får bort mest mulig snø før det kom en bil som tvang meg å flytte bilen inn i snøen. Etter 20 min intens måking av den tunge 20-30 cm tykke snøen fikk jeg plassen nogenlunde tom for snø så jeg kunne parkere trygt vitende om at bilen kunne komme seg ut igjen etterpå. Men da jeg skulle kjøre bilen fra gata og de 5 meterne inn i oppkjørselen satt den fast i snøen! Nye minutter med måking rundt bilen så klarte jeg endelig å få litt moment på kassa og lirke meg frem til min oppmåkede p-plass.
Etter pakking og matlaging var det på tide å komme seg på veien til Gardermoen. Den hadde nylig vært stengt så jeg hadde forventninger om at det ble mas der og. Klarte så vidt å komme meg opp den umåkede gata og ned på E6. Jeg skulle kjøre til Kolbotn og ta toget der, for samtlige busser var ute av drift i snøværet. Det var et utrolig syn på veien dit. Biler, lastebiler og truck stod stille både her og der. Både i grøft, på veiskulder og midt i veien. Det hele var ganske uvirkelig. Jeg måtte kjøre et lengre strekke i feil kjørefelt for å komme meg forbi en lang rekke med trucker. Den 15 min lange bilturen tok 45 min i dag.
Merkelig nok var toget uberørt av kaoset rundt og jeg kom meg greit til Oslo S og flytoget videre, til tross for mye tung løfting av sykkelpappesken jeg hadde med meg, som inneholdt Bontrager-hjul, energybarer fra Squeezy m.m.
Jeg kom meg greit til boarding gaten, men som fryktet ble det lange forsinkelser. Heldigvis har OSL gratis WiFi så 2,5t er overlevbart da. Men min connected flight fra København var bare å glemme. Da jeg landet i Danmark ble jeg bedt om å gå til Transfer Service. Jeg fortet meg, kom frem og trakk en kølapp. Bare 130 foran meg i køen….
Omtrent 2t senere nærmet jeg meg. 10 stk foran meg i køen. Så ropte en dame noe over høytaleranlegget. Jeg hørte ikke hva, men plutselig ble det stor ståhei og alle løp frem til diskene. Jeg satt litt i enden av salen og forstod ikke helt hva som skjedde. Jeg gikk bort og skjønte snart at kølappsystemet var brutt sammen og jeg måtte stille meg i kø, bak et titalls andre…
1t i stående kø kom jeg endelig frem til skranken. SAS-damen var grei, ombooket billetten min videre til Brussel til 08:15 på morgen og ga meg gratis hotell for natten. Klokken var allerede 01:30, men heller noen timer i seng enn ingen. På hotellet var jeg for første gang i ferd med å miste motet da jeg møtte på en 50m lang kø. SAS ga tydeligvis det tilbudet til alle. Heldigvis gikk denne køen noe raskere og jeg kom meg i seng før kl 02:30. Etter en “god natts”-søvn på 4t var det opp, frokost på hotellet og tilbake på den fordømte flyplassen. Denne gangen var flyet kun 30 min forsinket. Men jeg kom til Brussel og var tilbake i Vorselaar etter nesten et døgns reise.
Etter ett par dager til å hente meg inn var det nye utfordringer på gang. Sammen med Prorace tok jeg turen til minatyrlandet Luxemburg. Det gikk bra og jeg ble nr.6! Beste resultat så langt i år så det var morsomt. Mer om det hektiske været i ekte Nordmørsk høstvær kan du lese mer om her. Course cycliste à Dippach
Med sommertendenser i Belgia tirsdag, vårtendenser i Norge onsdag, vinter i Norge torsdag og høst på søndag har jeg fått oppleve det meste av vær og årstider siste uken. En begivenhetsrik uke!