Nå har jeg vært stasjonert over 2 måneder i Belgia og har rukket å sykle en haug av ritt, men også fått inn en del timer trening i mellom. Selv om jeg bor kun 30 km øst for Antwerpen har jeg faktisk aldri vært inne i Belgias største by med sykkel. Likevel, siden jeg tross alt bor i Antwerpen Provins føler jeg overskriften er på sin plass. Det blir uansett ufint å kalle innlegget “Trening i Belgia” for landet har har en hel del kontraster, og har du fulgt med sykkel på TV’en de siste månedene har du sikkert både sett paddeflate ritt som Handsame og Scheldeprijs, småkuperte Drijedaagse de Panne og Ronde van Vlaanderen med stupbratte kneiker, og ikke minst kuperte Liege-Bastogne-Liege, et av sykkelsportens tøffeste ritt med 4300 høydemeter. Altså, treningsopplevelsen i Belgia avhenger av hvor du sykler.
Kommer du ut fra trafikkerte Antwerpen møter du et vanvittig veinett. Det er noe av det villeste jeg har sett med veier på kryss og tvers i alle størrelser, former og dekke. Det er som å sykle i en labyrint og har du ikke kart og kompass, en nymotens sykkelcomputer eller en smartelefon med GPS er du i trøbbel. Det er så mange veikryss og småbyer at det er omtrent umulig å huske veien tilbake der du kom fra uansett. Men fordelen er i det minste at du slipper de samme gamle veiene dag ut og inn. Det er en god blanding av betong, asfalt, oljegrus, brostein og grus. Noe for alle og enhver.
Antwerpen er flatt, helt flatt. De eneste bakkene du finner er broene over motorveier og elver. De er det endel av, men ikke forvent at du klarer å samle høydemeter her. Har du derimot gitt opp å sykle opp Tryvann på under 30 min og synes Gamle Mossevei er for kupert vil du nok trives her på lavlandet. Men flatt landskap gjør også at vinden merkes og det er ofte vindfullt. Så selv om det er få bakker å henge med hodet i er det mulig å få syra her også, selv på det som skulle være en rolig tur.
Antwerpen er Belgias største og mest trafikkerte by. Et av Europas verste kø-strekker går forbi Antwerpen. Selv om du bor der jeg bor, i Vorselaar 30 km utenfor bykjernen, er det fortsatt mye biler. Nå holdt jeg på å skrive at det periodevis nærmest er Kina-nivå på hovedveiene. Det er vel en knippe overdrevet, men jeg synes det er ubehagelig travle veier.
Bilistene viser stort sett hensyn, så lenge du velger sykkelveiene. Du er nemlig påbudt å sykle på sykkelvei, uansett hvor dårlig kvalitet det er på disse. Sykler du i veien risikerer du stygge forbikjøringer og hissig tuting. Blant mine første turer valgte jeg å sykle i veien da sykkelveien var full av søle og smågrus. Det endte med at de tre neste bilene tutet, kjørte tett forbi, deriblant en av dem som sniddet meg. Ergo, sykkelveier må velges der de er. Der det ikke er sykkelveier kan du sykle i veibanen, men ikke forvent at bilene bremser og legger seg godt ut før de passerer. Belgiere elsker sykkelsporten, men de er minst like irriterte på syklister som tar plass i veien som oss nordmenn.
I kontrast med oss nordmenn er de i alle fall svært oppmerksomme på syklister på sykkelveiene og de er gode på å sjekke blindsonen og overholde vikeplikten om de skal krysse sykkelfeltet. Jeg føler meg ikke supertrygg i trafikken i Belgia, men følger du sykkelfeltene skal du være ganske safe. Se likevel opp for gående som ofte deler feltet ditt. Hensyn må tas.
Med haugevis av veier, kryss, folk, biler, vind og vær er det ikke like avslappende å ta en sykkeltur her som hjemme i Hallingdal eller Follo. Det er rett og slett krevende. Fordi du må være observant kontinuerlig og bremse, gire og sjekke kartet stadig vekk blir det ingen behagelig tur og det føles som du aldri kommer frem til destinasjonen. Ett faktum er at snittfarten går betraktelig ned på grunn av alle stoppene, men tiden går også i sneglefart. Du kan aldri drømme deg bort og la tiden fly, nei – full tilstedeværelse er alfa og omega.
I følge ryktene mener de såkalte “Antwerperne” at de er verdens navle og Antwerpen er verdens beste og viktigste by. Den diskusjonen skal jeg la ligge, men det er for all del ikke verdens beste sted for sykkeltrening. Det er riktignok mange veier, både episk brostein og fine landeveier, men der stopper det. Trafikk, vind, mangel på høyder og aggressive bilister gjør at det er lite å glede seg til når du legger ut på tur. Er du i Belgia for å sykle ritt så er det absolutt akseptabelt å bo her i nord, men er du gira på drømmenes sykkeltur må du nok ta bilen østover til Ardenene der du får litt større landskapsvariasjon og roligere landeveier.