Håvard Kalvøy har på mange måter blitt ett stilikon i Follo. Hans overlegne seier i Cipolini Show Race 2013 har mye av æren for det. Håvard har ett godt øye for stil, uten å glemme hva som er viktigst som syklist, nemlig å sykle fort. Årets Cipolini Show Race ble arrangert forrige tirsdag med solid deltakelse. Hvorfor stil er så viktig for en syklist kan du lese om her.
Jeg følte en viss ærefrykt da Jonas spurte om jeg kunne skrive noe om stil, men som en av få som faktisk har vunnet konkurranser i stil for syklister må man kanskje ta litt ansvar. Stil har jo vært en viktig del av sykkelsporten siden lenge før jeg ble født. Det tok jo f.eks mange år før noen uten bart klarte å vinne Le Tour. Likevel er det vel først nå i de siste årene at dette er noe en hver mosjonist har et forhold til. Det skrives jo side opp og side ned om hvor mange spacere man kan ha under styret og hvilken hårfjerningsmetode som er best for å oppnå blanke legger. Jeg kunne selvsagt fortsatt i dette sporet, men jeg synes nok at dette med stil er mye viktigere enn at det kan bli redusert til hvor ventilen skal peke når man tar bilde av sykkelen og slikt.
Men helheten er jo summen av alle detaljene. Derfor er det detaljene det skal fokuseres på. Min overbevisning er derfor at stil kan være et effektivt middel for å forbedre prestasjonen, men noen kan jo også mene at det å tape blir mindre smertefullt om det gjøres med stil.
En tilfeldig medbrakt regnjakke som flagrer er ikke effektiv og gjør det vanskeligere å buksere seg fremover i feltet. Det er jo ingen som vil ligge bak han dusten med den gule jakka. Det samme gjelder for sykkelen. Alle skjønner at man ikke taper noe på å bytte til en litt billigere setepinne. Problemet er jo at det samme vil gjelde for nesten alle delene på sykkelen, og reduserer man kvaliteten på alle delene ender man med en sykkel man ikke vil kunne nå sitt optimale nivå på. Det enkleste tipset til en nybegynner er derfor bare å se på de andre og kopiere stilen til de beste. Sittestilling, valg av type klær, utstyr og gjennomføring av ritt og trening. Etter min mening er det mange som har gått i den kommersielle fellen og tror at det er prisen som teller. Jeg mener det viktige er å ha en gjennomført stil med utstyr som passer sammen og har den funksjonen den enkelte verdsetter. En flis av en fjellgeit og en muskelbunt som liker å spurte, vil ikke nødvendigvis ha glede av det samme utstyret samme hvor dyrt det måtte være. Det er bare tåper som tror man slipper unna med dyrt utstyr. Tipset er å ta en titt på stilreglene så kommer du til å bli bedre til å sykle. Noe er selvsagt satt på spissen, og skrevet med glimt i øyet, men har du tankegangen inne vil antagelig sykkelen din bevege seg fortere kommende sesong. Om ikke annet fordi det blir morsommere å trene og konkurrere langs landeveien.
I 22 år med deltakelse på puljestartritt har jeg forsøkt å samarbeide med ymse grupper og forskjellige grupper som kaller seg et lag. Det er ikke så lett å forklare med få ord, men når alle i rulla får på seg prikk like og funksjonelle drakter funker alt bedre. Det er så enkelt som at om man har stilen inne, øker farten mer enn pulsen. Det er antagelig bare å spørre en med erfaring fra militæret om et ukes kurs for å få ett innblikk i det mest grunnleggende. Hvis noen stiller med møkkete klær eller stygg regnjakke, blir det uro i rekkene. Og skulle man havne i en krigssituasjon ville man kanskje ikke stolt like mye på han som har uniformen på halv tolv og ikke en gang har lært seg å stryke permuniformen sin. Stil er opplæring i å fokusere på detaljene. Det viser omverdenen at du har orden på tingene og er til å stole på. Ved å holde en viss stil viser du at du har respekt for gruppen du er i og det dere bedriver.
Er du storfavoritt til å ta spurten i klubbmesterskapet, bør du kanskje ta på deg nøyaktig det samme som fleste parten i feltet og prøve å bli usynlig. Er du den eneste fra din klubb i kretsmesterskapet blir det kanskje umulig å gjemme. Da kan man kanskje stille med de blankeste leggene og hjelm i samme farge som de nypussede skoene. Hvis man i tillegg velger de nye rose ermene og har alt annet på stell, kan man kanskje klare kunststykket å skinne såpass i feltet at de andre får bruk for de rådyre solbrillene sine(Dessverre er det jo mange som er så uheldige å være medlem i klubber med kjedelige drakter hvor kjipe farger som sort, gult, blått eller rødt dominerer, men da får man bare benytte fantasien og prøve å gjøre det beste ut av et begredelig utgangspunkt). På denne måten kan man få den nødvendige respekten og finne de millimeterne med ekstra plass som skal til for å ende på de beste plassene i feltet som alle kjemper om.
Noen mener jo at de ikke kan ha sånn eller slik drakt fordi det er for jålete, men min erfaring er at dette gjerne er de som velger å bruke sin (Blue Oyster Bar inspirerte http://www.youtube.com/watch?v=tdbt-sx5MDc) sorte trikot og nekter å bruke den ”jålete klubbdrakta” som de andre bruker. Så da kan man jo spørre hvem som er jålete. Men de fleste sykler jo bare fordi de synes det er ”inne i gamperæva” morsomt. Da kan jo litt jåleri og visuelle utskeielser gi et ekstra løft på trening og ritt. Det er ofte slike ting man kan kose seg med å tenke tilbake på under regnværsturer i november. Mitt tips er derfor å ta seg en tur til Garder den første tirsdag etter den Italienske nasjonaldagen. Da dette er tiden hvor Henrik Østerman årlig inviterer til Cipollini Show Race (CSR). Den viktigste sykkelfesten øst for Oslofjorden. Den dagen er det stilen i seg selv som er i fokus, og da i så stor grad at det ofte går utover alle de positive effektene jeg har nevnt over. I CSR handler det om jåleri og da er det den som er flinkest til å overdrive som vinner. Mer info på www.facebook.com/CipolliniShowRace og DN.no