God utvikling av mentale ferdigheter er en viktig forutsetting for suksess på idrettsbanen (Meyers, Murphy, & Wheland, 1996). Forrige uke skrev jeg om mental trening (og det kan du lese her.) Det virker å være enighet i idrettsmiljøet om at korrekt tankevirksomhet er avgjørende for optimal prestasjon.
Som en del av økt sekularisering av samfunnet virker religion og stadig få en mindre plass i menneskers liv. Igjennom en oppgave jeg skrev våren 2014 ønsket jeg å se på om troen kan ha positive effekter for kognitive funksjoner – som har stor betydning for både mental helse og styrke. Hvilket kan være svært fordelaktiv for en idrettsutøver, men også for ethvert menneske.
I diskusjonen om religion er et onde eller noe positivt for samfunnet virker det å bli glemt hvorfor religion faktisk står så sterk hos mange mennesker. Hvordan styrker troen de kognitive funksjonene hos et menneske, disse funksjonene som er så viktige for at et menneske skal yte maksimalt?
For å avgrense dette temaet litt holder jeg meg til det som omhandler våre mentale funksjoner og ser ikke på åndelige, spiritistiske eller transcendentale elementer innenfor religion. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn hva vi kan se, men dette blir vanskelig å diskutere og derfor er det mer fornuftig å se på de kognitive funksjonene troen kan ha. Jeg retter meg også først og fremst til den kristne troen, men det er nærliggende å tro at andre religioner kan ha mange like mentale effekter. For å avgrense ytterligere begrenser jeg meg til å sammenligne elementene i troen med de mentale aspekt en idrettsutøvere ønsker å forbedre gjennom mental trening.
Med fokus på de mentale aspektene ved troen skal vi se om en kristen tro kan være til styrke for en toppidrettsutøver. Før vi besvarer denne problemstillingen må vi ha klart for oss hva jeg legger i en kristen tro. Det finnes ulike måter å se på religionen. Batson og Ventis (1982) opererte med 3 former å se på religion:
Videre i oppgaven vil jeg begrense meg til de kristne som har religionen som mål. Kristne som bruker religionen som middel eller søken virker å være mindre resistente for mentale sykdommer. Relgiøse som har religionen som mål virker å være mer restistente mot mentale lidelser ifølge Rosness (1988). I tillegg oppfordrer Bibelen til å etterfølge Guds ord, og det er dette jeg ser på som avgjørende for å utøve kristen tro.
«Hoppingen er ett kall,» sier Johan Remmen Evensen til Aftenposten. «Det er det Gud vil at jeg skal drive med.» (Evensen, 2011). Evensen var sikker på at troen på Gud styrket han da han var aktiv.
Kaká, som ble kåret til verdens beste fotballspiller i 2007, er tydelig på sin kristne tro og han dedikerer all hans sportslige suksess til Gud.
Martin Ødegaard er kristen og mener troen har vært viktig for at han er kommet dit han er i dag (Ødegaard, 2014).
Intervjuer jeg gjorde med Okparaebo, Håtveit og Avtjern i mai 2014 forteller også om at troen styrker dem mentalt. Alle tre fortalte om at troen gir dem tålmodighet, trygghet og ro. Troen deres gir dem ett annet perspektiv på livet og meningen med det de driver med.
Både Kaká, Evensen og de tre intervjuobjektene sier de har religionen som mål, og ønsker å være i idretten for Guds glede. Og selv om de bedriver idretten for Guds skyld, forteller de om en unik styrke de får tilbake gjennom troen. Hva er det egentlig som gir dem styrke?
Å utøve kristen tro gjør noe med din kognitive oppførsel og det har flere likhetstrekk med komponentene du får med mental trening. Mental trening dreier seg om ulike teknikker du kan gjøre for å bli sterkere mentalt (Riise, Stensbøl, & Pensgaard, 2014). De færreste vil omtale det å utøve kristen tro som mental trening, men det ligner mer enn man skulle tro. Terry Orlick, som har doktorgrad i idrettspsykologi, har utarbeidet en treningsmodell han kaller ”Wheel of Excellence” (1990). Her forteller han om syv mentale komponenter som må være på plass for optimal prestasjon. (Dette skrev jeg mer om i forrige post)
De to viktigste komponentene er positiv forpliktelse (commitment) og tro på deg selv. Disse to er kjernen i hjulet. En positiv forpliktelse er en positiv relasjon en utøver har til arbeidet mot å nå målet sitt, slik en kristen idrettsutøver har. At målet med idretten er å ære Gud gir motivasjon og utholdenhet til å kjempe, og forpliktelse til å ikke gi seg. Om Gud har satt deg i idretten for en grunn bør du gjøre ditt beste for Han der.
Å tro på seg selv innebærer å tro på at du kan, oppføre seg som du kan, tenke at du kan og vite at du kan (Riise et al., 2014). Det står i Paulus’ brev til Efeserne:
«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» (Ef 6.10.)
«Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6.13).
Som kristen skal man derfor være og oppføre seg som Herrens tjener, og det er ingen grunn til ikke å ha tro på at du kan:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.» (Joh 14.12)
Men tekstene vektlegger viktigheten av at det er igjennom Herren at du får økt kraft. Derfor skal man ikke ha tro på seg selv alene, men tro på at sammen med Gud er alt mulig.
At kristne har disse to komponentene på plass virker å være fordelaktig for optimal prestasjon.
Den tredje komponenten i Orlicks modell er det han kaller positive bilder eller som jeg velger å kalle positiv tenking. Dette innebærer å drømme stort, følge drømmene og se for deg at du skal lykkes (Riise et al., 2014).
I boken Positiv tenking sier forfatter Norman Vincent Peale at det finnes en kraft i menneskets natur som kan få frem dramatiske forbedringer i våre liv, og den fungerer best når den er understøttet av sterk religiøs tro. Denne kraften kaller han positiv forestilling, og Peale mener at menneskets overbeviste tankebilder har en tendens til å omsider bli helt lik det vi forestiller oss å være. Denne forestillingsteknikken er en videreføring av positiv tenking. Sterke forestillinger skaper en mental overbevisning som kan frambringe store forandringer i livet til det mennesket som praktiserer dette (Peale, 1983, pp. 13-14). Boken forteller mange historier som hvordan man ved hjelp av forestilling og bønn kan nå de målene du har satt deg, om det er ett ønske om økonomisk bistand eller fysisk helbredelse. Jeg ønsker ikke å ta standpunkt i troverdigheten til boken, men gitt at bokens innhold stemmer, er det er tydelig at positiv tenking vil kunne ha positive effekter. Også den anerkjente mentaltreneren Erik Bertrand Larsen sier at det er de menneskene som tør tenke og tro på at de lykkes som får til mest (Larsen, 2012, p. 70).
Full fokus er den fjerde komponenten og er meget viktig. Det er rettet mot å holde fokus på arbeidsoppgavene og stenge ut alt annet. Det ligner mye på den sjette komponenten til Orlick, distraksjonskontroll. En kristen tro kan være med å gi ro og fjerne stressfaktorer, og virker neppe negativt inn på disse komponentene heller.
Å kunne stole på Guds ord kan gi trygghet og ro. I Luk 4,10 står det at Herren skal bevare deg, og i 4 Mos 6,24 står det at Gud skal gi deg fred.
Visualisering er ett av de mest brukte elementene i mental trening, og den femte komponenten. Visualisering har vist å gi gode prestasjonsforbedrende effekter (Larsen, 2012). Det å be med overbevisning i Guds ord, er som å visualisere at det du ber om skal skje. «Å tro er å forvente at Gud skal gjøre det du vet Han har sagt i sitt ord at Han vil gjøre,» skriver Osborn. Om det står i Bibelen at Gud vil gi styrke så vil han gjøre det. (Osborn, 1959). Å se for seg og forvente at Gud skal gripe inn, slik det står i tekstene, er å visualisere at Han faktisk vil gripe inn.
Kathe McVeight (2000) forteller i boken hennes ”Å ha Guds favør over sitt liv” hvordan troen og bønnen om Guds nåde over hennes liv endret tilværelsen hennes radikalt. Hun sier at man må forvente Guds favør over livet sitt, og da vil man oppleve det.
Forventing om bønnesvar og visualisering har mange likhetstrekk. Du ser for deg hva som kan skje, og hvordan du ønsker at det skal foregå. Visualisering for en toppidrettsutøver handler riktignok om mer enn bare å se for seg at det går bra, men også hvordan man skal takle mulige utfordringer underveis. Dermed kan vi ikke si at bønn unyttiggjør ”vanlig” visualisering, men bønnen kan likevel bidra med mange positive elementer som du får igjennom ”vanlig” visualisering, som å se for seg suksess og skape positiv tankevirksomhet, som er svært viktig for psyken.
På den syvende komponenten scorer neppe kristne bedre enn andre utøvere. Om vi skal kunne anta at en kristen tro vil kunne påvirke positivt her gjelder nok dette først og fremst om konkurransen har gått dårlig og utøveren er skuffet. Andreas Håtveit fortalte i intervjuet jeg hadde med han at om konkurransen gikk dårlig var det ingen krise, det viktigste var å ære Gud. I en slik situasjon kan troen bidra til at du ikke graver deg ned, men heller ser fremover og tenker positivt.
Drøftingen viser at kristen tro kan ha svært mange positive mentale effekter for en idrettsutøver. Mental trening påstås å være avgjørende for optimal prestasjon hos en toppidrettsutøver. En troende utøver vil ha mange av disse mentale elementene allerede i seg når han velger å leve for Gud. Vi kan ikke utelukke at en kristen utøver likevel har behov for noe mental trening, men enkelte av komponentene innenfor mental trening vil han allerede ha velutviklet.
Dette innlegget er ikke laget for å hylle kristen tro og anbefale alle utøvere å vende om, men først og fremst belyse at en relgiøs tro faktisk har mange positive elementer i seg og kan være viktig for kognitive funksjoner.