Tour of Poyang Lake er og blir årets heftigste opplevelse. Intenst, travelt og minneverdig. Mektig.
LES FØRST FRA 2017: Kina – Årets største opplevelse
Det startet brutalt. En 24-timers reise fra Langhus i lille Norge til Hengfeng i Jiangxi i enorme Kina. Første treningstur bød på glødende varme og skyhøy luftfuktighet. Omtåket i jetlag klarte jeg å feilberegne en sving på rufsete betongveier. Jeg skled på litt grus og selv om farten var lav pådro jeg meg et kutt i albuen. Skulle dette være et skremmeskudd for hva som skulle komme?
Jeg sammenligner ofte det å være syklist i Kina som å være en rockestjerne på turne. Du er en helt. Alle vil ta selfie med deg. Jentene peker på det og fniser «You’re so handsome. You look like Brad Pitt.»
Åpningssermonien kvelden før touren startet var en OL-åpning verdig. 30.000 tilskuere. Enormt lysshow, taler fra VIPs, konsert og danseoppvisning. Alle rytterne ble presentert på scenen til publikums jubel. Kanskje skulle skulle ikke det bli ille likevel?
Onsdag 12.09 var vi i gang. Typisk Kina-etappe på ulike vis. Først raske byrunder med angrep i fleng på 8-felts veier. Etapperittets andre del bød på smale og stupbratte betongveier med partier på godt over 20% både oppover og nedover.
Så gikk dagene.
Frokost 06.00. Åpningssermoni fra 08.00 med danseoppvisninger og kulturelle innslag foran publikum. 09.00 startet etappen. Målgang 11.30 etter 110 km og snittfart på 44-45 km/t. Premiesermoni, så tilbake på hotellet, dusj, håndvask av sykkelklær og lunsj. 15.00 gikk turnéen videre med 3-4 timer med buss til neste by.
1200 km sykling + 1200 km busstransfer. Etapperitt i Kina byr stort sett på like mange kilometer i buss som på sykkelen.
For tredje året på rad var jeg invitert til å være med på mikslaget til den kinesiske sykkelbekledningsprodusenten CCN. Laget var i år registrert som et norsk lag. Min ukrainsk-finske venn Anatoli Sizko var lagets DS og fikk med seg kinesiske Davy som mekanikker. Foruten megselv ble rytterstallen utformet av norske Anders Oddli, svenske Jacob Wikh som jeg begge kjenner godt, og bl.a. syklet sammen i Polen i mai i fjor, samt de tre polske kvalitetsrytterne Adrian Banaszek, Grzegorz Stepniak og Jaroslaw Marycz. Sistnevnte skulle vise seg som vår sterkeste kandidat for sammendraget, mens det var sprinteren Grzegorz som ble vår «go-to» på de flate etappene.
Etter åpningsetappen var taktikken enkel på de neste 7 flate etappene:
– Sørg for massespurt og sett Grzegorz i posisjon til å vinne.
Polakken leverte varene, og kjørte inn 3 pallplasser og ytterligere 2 topp 10. Etappe 8 ble lagmessig ett av rittets store høydepunkt da vi kjørte inn til 2.plass på lagtempoetappen. Ingen tvil om at dette var et sterkt lag.
Dagen derpå viste Jaroslaw seg virkelig som en av rittets sterkeste, og vår soleklare kaptein for GC (sammendraget) da han vant den krevende og kuperte etappen fra en tetgruppe på 15 ryttere. Det satte han som 3.plass sammenlagt – en plassering vi klarte å beholde de siste 2 krevende etappene.
Min oppkjøring til årets Tour ble sterk svekket etter at jeg pådro meg en hjernerystelse to uker før avreise og knapt hadde en hardøkt i kroppen. Og etter en lengre rittpause var det nettopp viktige høyintensive treninger jeg manglet inn mot etapperittet. Jeg følte på mange måter at jeg var på en oppadgående formkurve, men en forkjølelse de siste etappene hjalp ikke og jeg måtte nøye meg med å gjøre hva jeg kunne for at lagkameratene skulle lykkes. Selv var jeg ikke sterk nok til å kjøre inn toppresultat. Med norsk øyne var nok 4.plassen til Anders på siste etappe et av rittets høydepunkt. Meget sterkt av rytteren fra Orkanger.
På sykkelritt i Kina handler det om to ting. Nyte opplevelsen og kjøre inn premiepenger. Når laget jobber sammen er det morsommere og resultatene kommer lettere. Vi deler premiepengene og alle gir 100% for at vi sammen skal lykkes. Det er sånn det skal være. God lagånd.
Jeg tror jeg er forelsket i Kina. Det er veldig mye bra folk. Kinesere er hjelpsomme og dyktige. Det er et mulighetenes land. Men som i alle kjærlighetsforhold er det ups and downs. Det eneste som man kan vite når man er i Kina er at alt vi endre seg. Ingenting blir som man tror.
Det bli godt å komme hjem like hel. Rittet opplevde en tragedie da rittdirektøren omkom etter en ulykke like etter den femte etappen. Varme tanker går til familien og alle hans venner. Og mange av hans venner kjenner jeg godt. Derfor var det også i år en liten bismak etter rittet.
Livet er skjært, men man kan ikke unngå å leve det. Gjør det beste ut av hver dag, ta vare på de rundt deg og gled deg over alle de gode opplevelsene. Kina gjør meg glad. Jeg kjenner ekstra godt på lykkefølelsen når jeg er i Østen.
Stor takk til Antti Sizko, Anatoli Sizko og Colin Leung som i år igjen ga meg muligheten til å være med på Tour of Poyang Lake. Ikke minst takk til rytterne i CCN og konkurrentene som gjorde dette veldig morro.
Årets Kina-tur var igjen en stor opplevelse, men nå skal det bli godt å komme hjem til Norge.
LES OGSÅ: Kina – Store topper og dype bunner
Jacob Wihk laget videoer fra dagene i Kina. På Youtube finner du video fra hver og en etappe SE HER