Det første jeg la merke til da jeg ankom Flanderen i starten av årets sesong var belgisk råskap. Nå, etter endt sesong sitter jeg med mange opplevelser og enda større forståelse av det sykkelgale folket. Og mine førsteinntrykk har vist seg å stemme godt. Belgiere er virkelig hardbarka.
LES OGSÅ: Hardbarka belgiere
Nå har jeg tilbakelagt en sykkelsesong i den flamske delen av Belgia – sykkelsportens hjem. Hjertet for europasamfunnet og verdens hjerte for sykkelsamfunnet. Med daglige konkurranser og tusenvis av aktive syklister, og enda flere mosjonister. For en sykkelrytter er Belgia himmelen, men for en godt vant nordmann har det vært et utfordrende år.
Da jeg ankom Belgia la jeg raskt merke til at dette er et ganske unikt land. Det var grått, prydet av murbygg med betonggater mellom dem. Det var harde konstruksjoner, og snart så jeg også at menneskene var harde. Godhjertede, men tøffe. Og om ikke bygningene var firkantede var i alle fall mange av innbyggerne det. Nå snakker jeg ikke først og fremst om fasongen deres, selv om landets mest populære gatekjøkkenmat er fritert og ikke akkurat sommerkropp-vennlig, for ikke å snakke om belgisk sjokolade, vafler eller majones, så er også mentaliteten til belgierne ganske kantete til tider. De er glade i å gi råd, og vet de har rett, men å få motsvar eller se ting fra en annen side liker de ikke. De liker å være til hjelp, men kun om du gjør ting på deres måte.
Dette er et folkeslag som har bodd i et område der kriger og konflikter har vært mer hverdags enn fred. Det er mennesker som vet hva Only the strongest survive betyr, og det merkes. De evner å se nytten av hardt arbeid og bryr seg lite om hva andre mener. De er flinke til å drite i det når de møter omstendigheter de ikke får gjort noe med – eller ikke vil gjøre noe med.
Kjenner du til sykkelsport vet du hva sykkelritt i Belgia betyr. Rittene går på smale brosteinsveier mellom åkre og enger, i gufsevær med regn, sidevind og temperaturer ikke altfor langt over blått. Rittene er en konstant posisjonskrig og feltet på 200 menn blir som regel sprengt i fillebiter, og ender med at en og en rytter passerer mållinjen 25 mil senere. Den ene mer utmattet, kald og skitten enn den andre. De dårlige veiene er en varig utfordring for rytterne og utstyret. Punkteringer er dagligdags, men velt på såpeglatt betong eller brostein er enda mer vanlig. Løypene ser ut som den reneste slagmark, med flasker, søppel, søle og støv flytende i titalls meter rundt veiene. Det får Pamplonas okseløp til å virke som en barnelek.
Råskap er det eneste ordet jeg finner passende til å beskrive det belgiske folk. De får våre klager om dårlig kollektivtilbud, ettermiddagsrush og regnvær til å virke som dråper i havet. Vi har det tross alt veldig bra i Norge, men likevel klager vi enda mer. Noen ganger skulle jeg ønske enkelte av mine landsmenn tok til seg litt av den belgiske råskapen og mannet seg opp i stedet for å sutre som en bortskjemt unge.
Selv om vårt land er å foretrekke kan Belgia by på mye flott. Bak de harde murbyggene skjuler det seg ofte flotte katedraler og kirker. Det er mye historie i landet og det er mye å la seg fascinere over. Europas hovedstad, Brussel, er en moderne storby nesten like full av nasjonaliteter som New York. Nord-Europas Venezia heter Brügge og Antwerpen er også verdt et besøk. Alle de hundrevis av småbyene kan både ved første og andre øyekast virke ganske søvnige og kjedelige, men de besitter også sjarmerende gater og hyggelige lokalsamfunn. For nettopp menneskene, selv om de er tøffe og ivrige på å gi råd (ofte mindre gode råd), så er de utrolig greie og hjelpsomme. Snakker du ikke nederlandsk gjør det lite for innbyggerne er kulturvenlige og har gode engelskkunnskaper.
Det er mange gode grunner til å ta en tur til Belgia. Vær forberedt på belgisk råskap og ikke mist motet. Bevarer du selvtilliten så vil du kunne oppleve et flott og historierikt land. Jeg flytter tilbake til Belgia for neste sesong også, for som syklist er det ingen andre steder det er bedre å oppholde seg enn i det sykkelgale landet – der sykling er større enn fotball, med en over 100 år gammel sykkelhistorie og en enda eldre kulturhistorie.