Årene går raskere og raskere virker det som og det føles ikke som lenge siden 2014. Men nå er vi altså snart kommet til 2016. Året 2015 har vært et år som har bydd på mange utfordringer og strev, og allerede i mars fortalte jeg at 2015 skulle være året for utvikling. Jeg tror året har gjort meg til en bedre og mer voksen utgave av meg selv.
I sommer oppsummerte jeg årets første halvår og det kan du lese ved å trykke her. Kort oppsummert ga første del av året et hardt møte med Belgia. Rittene var krevende, men etter hvert fungerte det bedre og jeg fikk med meg noen fine resultater før jeg i mai hadde en litt tyngre periode. I juni ble måneden brukt til å bygge form mot Norgesmesterskapet, og jeg var nesten i toppslag under rittene, men manglet litt sprut i beina. Etter NM hadde jeg noen uker hjemme i Norge før jeg igjen reiste til Benelux, sterkere enn noen gang.
Etter NM i slutten av juni ble jeg værende i Norge. I starten av juli dro jeg til fjells og gikk en 72km lang tur med 25kg tung sekk på drøye 2 døgn med mine to brødre og min nederlandske venn, Robin Vink. Jeg brukte noen dager på å komme meg til hektene før la jeg inn noen gode sykkeløkter i Hallingdalen og syklet siste etappe av Tour de Hallingdal, som jeg vant. Etter noen flotte uker i dalen dro jeg hjem til Langhus. Treningen gikk som smurt og en 180km langtur med Max Kørner til Sverige var et av høydepunktene.
Opprinnelig skulle jeg kun være 2-3 uker hjemme før jeg returnerte til Belgia, men da min tante var svært syk og lå ved døden ønsket jeg å bli værende i landet for å få med hennes gravferd. Det var vel verdt å vente på.
I starten av august gikk min tante dessverre bort etter en langvarig og hard kamp hele sommeren. Jeg fikk heldigvis med meg minnestunden og begravelsen før jeg dro tilbake til Belgia. Fra midten av august var jeg tilbake i sykkellandet og det ble nye ritt. Sommertreningen gjorde meg sterk og jeg syklet bedre enn på lenge. Jeg var aktiv og i stadige brudd, men toppresultatene uteble. Jeg hadde liksom ikke marginene helt på min side. Det var irriterende, men jeg kjempet videre og følte at jeg snart ville lykkes.
Endelig, første helga i september, etter at jeg hadde vært i tre forskjellige brudd gjennom hele rittet, holdt jeg og 3 andre unna og jeg ble nr.3 i et interclubritt i Meerhout. Utrolig godt å endelig få et godt resultat i Belgia etter å ha vært nært mange ganger. I de neste rittene kjørte jeg igjen offensivt, men dessverre ble formen noe nedadgående i månedens siste del og da jeg også pådro meg en forkjølelse ble det tøft. Jeg avsluttet med 3 proffritt, og den 30.september returnerte jeg til Norge.
Etter sesongen var jeg sliten og tillot kroppen å slappe litt ekstra av, og treningen var i hovedsak lystbetont. Men lysten til å trene var der så helt fri hadde jeg ikke. Jeg hadde ett par flotte turer i fjellet med familien, og i det fine høstværet ble det også mange fine sykkelturer. Mot slutten av måneden begynte styrketreningen for fullt. I løpet av oktober prøvde jeg også å få gjort unna litt andre oppgaver som måtte gjøres. Både litt skole, sponsorarbeid, besøke venner. Det er godt for hodet med litt variasjon og oktober er en fin tid å gjøre litt annet også. Jeg jobbet videre med mitt prosjekt “Follo Development Team.” Det er virkelig en flott gjeng!
I november var jeg igjen tilbake i full trening. Styrketrening og intervaller på sykkel var fokusområder, men jeg syklet også 4 sykkelkrossritt og hadde noen fine løpeturer.
Høydepunktet var nok da jeg arrangerte Grote Prijs van Sykkelboden under månedens siste helg sammen med Trek, Sykkelboden og Follo SK. Det er alltid tidkrevende å arrangere ritt, men det ble også et veldig kult arrangement som vi ønsker å videreutvikle til neste år.
Under årets siste måned tok jeg en snarttur til Spania for å avslutte året med en solid treningsleir. Jeg dro til Guardamar og hadde mange økter med Jonas Hjorth. Det var godt å komme sørover, selv om det også var sykkelforhold i Norge. Litt sol og varme skal man ikke skimse over. Nå er det jul og jeg feirer som vanlig med familien. Det blir noen gode uker med mye kos og videre trening.
Året har virkelig vært et år for utvikling og jeg er veldig sikker på at det gjør meg til en enda sterkere syklist i 2016. Jeg har fått utfordret meg selv med nytt lag og sykkelmiljø i Belgia, og både hodet og kropp har blitt sterkere. Som jeg fryktet før sesongen ville all treningen og konkurransene gjøre at jeg ikke ville ha så mange formtopper, og det har ikke vært altfor mange topp resultat, selv om jeg har kjørt inn noen fine. Den store varige belastningen håper jeg vil legge et godt grunnlag for at 2016 skal bli mitt internasjonale gjennombrudd og jeg har store mål for sesongen. Mer om dette presenteres over nyttår.
Jeg vil takke alle dere som har fulgt meg gjennom denne sesongen. Jeg er svært takknemlig for alle lesere. Takk for støtten. Jeg vil rekke en ekstra stor takk til mine samarbeidspartnere: Trek for rå sykkel (i Norge), Bontrager for kanonbra hjul, Sykkelboden for sykkelservice, Squeezy for de beste energiproduktene, Ski Body Work og Ski Kiropraktikk for topp behandling av kropp, Vivobarefoot for kanonsko, Compressport for markedets beste kompresjonsklær, Avancia for supre treningsfasiliteter, trener Robin Utgård for dyktig treningsveiledning, Universal Biology, Pharma Nord og NMA-klinikken som har holdt meg nært 100% frisk hele sesongen. Jeg må også takke alle andre som har støttet meg, spesielt min familie og mine venner. Takk til Prorace Cycling Team og Follo SK. Den største takken går til Jesus og vi skal virkelig feire i disse dager. Uten han hadde jeg ikke vært til og styrken Gud gir er enorm!
Les også: Sesongoppsummering 2014