Året er omme og det har vært et godt år med mye trening og konkurranser. Jeg har hovedsakelig oppholdt meg i Belgia og Norge, men har også nesten 4 uker i Spania, noen knappe uker i Frankrike og Nederland, og vært så vidt over landegrensene til Luxemburg og Sverige. De mange månedene utenlands har gjort året spennende og opplevelsesrikt. Det har også gitt rom for flotte treningsturer og utfordrende konkurranser. Et stort år!
LES OGSÅ: Året 2015
I 2015 har jeg for første gang bikket 1000 treningstimer. I treningsdagboken har jeg notert 1030 timer trening fordelt på 433 økter. Det er en god økning fra 2012, da jeg hadde 960 timer. I 2013 var jeg store deler av året syk og antall treningstimer ble ikke mer enn 700. I fjor rundet jeg 910 timer, så det har vært en naturlig, men og massiv økning. Det som er interessant er at jeg hverken har trent så forskjellig eller bevisst økt belastningen, men med færre sykdomsdager og mer overskudd har jeg også lett tålt mer trening.
Diagrammet over viser hvordan treningstimene har blitt fordelt gjennom året. Sesongen varte fra midten av februar og ut september. I oktober har jeg hatt omtrent kun lystbetont trening, mens jeg derimot har brukt november og desember til stadig å øke volum noe. Da jeg kjører en ny periodisering gjennom denne vinteren vil jeg antakelig ikke nå samme antall treningstimer i januar 2016, da jeg kjørte større volum, men også noe lavere intensitet på intervalløktene. Men timeantall er lang ifra alt.
LES OGSÅ: Sesongen 2014 i statistikk
Om du deler opp antall timer i forskjellige treningssoner vil du lettere få et inntrykk av totalbelastningen. Om man legger sammen andel trening innenfor aerob intensitet (i-1, i-2 og i-3) gjøres hele 81% av treningen min med lav eller moderat intensitet. Det høres for noen mye ut, men det er der de fleste utholdenhetsutøvere ligger. Det er også bemerkelsesverdig likt som i 2014 (se her). Det vitner om at det er ganske naturlig for meg med stort volum av lavere intensitet. Sammenligner man videre mot 2014 vil man se at jeg har noe større andel i-2. Dette skyldes økt interesse for litt mer trøkk på langtur, etter noe mer tradisjonell belgisk treningsfilosofi. Det skyldes også at jeg fra sommeren gjorde en liten endring og registrerte sykkelintensitet etter wattsoner, fremfor pulssoner/følelse. Den viste at mye trening jeg normalt ville registrert som i-1 ble gjort i lav i-2 (etter Coggans wattsoner). Du vil også se en noe høyere andel i i-5. Det kan forklares av at wattmåling viser høybelastning ved f.eks. akselerasjoner, mens puls og følelse ikke vil registrere intensitetstvariasjonen om den er kort. 5 sek her og der blir fort noen minutter på en langtur. Da Olympiatoppen kun benytter seg av 5 soner vil også belastning over i-5 registreres som i-5 i skjemaet. Det som kanskje gjør det største utslaget for økt andel i-5 er det økte treningsfokuset på anaerob kapasitet. I høst har jeg for første gang kjørt 1 og 2 minutters-intervaller med maksimal belastning på denne tiden av året. For interesserte registreres også sykkeltreningen min i GoldenCheetah for mer nøyaktig wattavlesning.
Selvfølgelig er mesteparten av treningen min sykkel. Spesifikk trening er avgjørende for å blir god i din bestemte idrett. I år har jeg trent mer spesifikt i sesong enn tidligere og løpetrening har jeg droppet omtrent helt fra mai-oktober. I bildet under vil du også se at jeg har hatt en ganske stor andel annet i juli. Det skyldes den lange gåturen jeg hadde med mine brødre der vi gikk 72 km på 2 døgn, og rundt 20t aktiv gåing med tung sekk.
Man bør legge hovedtreningen til sin spesifikke idrett, men variasjon – spesielt på vinterstid – er viktig for lysten og musklene kan ha godt av å bli benyttet på en litt annen måte enn vanlig. (Legg merke til at dette diagrammet kun viser utholdenhetstrening)
Vintertrening på rulle eller alternativ trening gir ikke kilometer i treningsdagboka, men gjennom året har jeg likevel klart å samle over 23 300 kilometer der 6300 av dem er i konkurranse. Det er godt over 3 000 km mer enn i 2014, men 380 færre konkurransekilometer. Mye av treningen min er gjort alene og det er lettere å samle mange kilometer i konkurranse eller ved å trene med en stor gruppe. På den andre siden har jeg nesten 60 000 færre høydemeter enn i 2014. Nord-Belgia er jo som nevnt flatt.
Gjennom året har jeg notert meg for 58 ritt. Trekker vi fra de 4 CX-rittene tilsvarer det omtrent 1,6 ritt per uke i sesong. I fjor hadde jeg nesten 2 ritt i uka, men nedgangen skyldes færre etapperitt. Faktisk har jeg kun syklet 2 etapperitt i år, begge i Frankrike. Disse har vært på 4 og 5 etapper. Etapperitt er ofte annerledes enn endagsritt. De kan være hardere, siden de går over flere dager, men etappene underveis er ofte mer kontrollerte og enklere enn endagsrittene, der alle er freshe og gira. I et endagsritt hjelper det ikke å spare krefter til morgendagen, så det er alltid full gass. Selv om jeg hadde 10 flere landeveisritt i fjor mener jeg at konkurransebelastningen har vært hardere i år.
Sykkelsporten inneholder mange former for ritt. I år har jeg syklet:
Fellesstartritt: 50
Gateritt: 3
Temporitt: 0
Lagtemporitt: 1
Sykkelkrossritt: 4
Totalt: 58
Det interessante her er antall fellesstartritt. Et temporitt er ofte kort, og f.eks. en prolog kan være kun 1 km. At jeg har syklet hele 50 fellesstartritt (de aller fleste har vært over 120 km) forteller at selv om antall ritt ikke er så vanvittig, så har de rittene jeg har kjørt gitt stor belastning. Jeg kan derfor være fornøyd med antallet. Til sammenligning syklet jeg 47 fellesstartritt i fjor, og rundt 25 av dem var etapper i ritt i Kina. Mange av etappene var under 100 km. Det er altså en solid økning i treningsbelastning fra ritt.
Resultater forteller ikke nødvendigvis hvor sterk du er eller hvor godt du har syklet. Jeg er en lagspiller og har få problem med å ofre meg for mine lagkamerater. Likevel kan det være morsomt å se på resultatene selv om de sjeldent forteller hele sannheten. Her ser jeg også bort ifra lagtemporittet og sykkelkrossritt.
1. plass: 2
2. plass: 0
3.plass: 1
Topp 10: 5
Topp 20: 7
Topp 30: 13
Når jeg ser på resultatene slik kan jeg ikke si at jeg er fornøyd. Likevel, aldri før har jeg syklet så mange tøffe ritt med såpass sterk motstand og veldig mange av rittene jeg har kjørt i Belgia har ikke vært ideelle for min relativt lette figur. Paddeflate ritt med mye rykk og napp har vært utfordrende, men har forhåpentligvis også gjort meg sterkere. At rundt 90% av landeveisrittene mine har vært fellesstarter med over 100 startende har også gjort det mer krevende å kjøre inn toppresultat, i motsetning til om jeg hadde syklet gateritt med 60 ryttere. Jeg hadde nok innerst inne håpet på bedre resultater, men jeg har hatt fokus på utvikling fremfor resultat og er ganske sikker på at dette vil se mye heftigere ut etter 2016.
Å studere statistikk kan være svært nyttig for å analysere året som har gått. Det er en klassisk felle at vi som mennesker kun husker enkelte situasjoner eller ritt, og lar dem avgjøre hvor godt fornøyd vi er med året. Statistikk lyver aldri og en hendelse blir bare en av mange, og den blir en mer nøytral del av helheten. Å studere treningsdagboken er veldig nyttig synes jeg. Det kan hjelpe meg å lære av de “feilene” jeg har gjort og justere treningen i enda større grad. Gjennom denne posten har jeg gjort meg opp flere nye tanker om treningsarbeidet mitt, om ting jeg ikke var klar over. F.eks. ser jeg nå at antall treningstimer er solid, og kanskje i overkant av hva som er ideelt. Kunne færre timer gitt meg mer overskudd inn mot ritt? Igjen, kan jeg nevne at målet har vært trening og utvikling, men jeg kunne kanskje nøyd meg med 960-970 timer. Jeg har også lagt merke til at styrketråkk er nærmest helt ute av treningen min. Jeg har vært klart over det, men ikke tenkt så mye over det likevel. Kanskje er det noe jeg vil legge inn i større grad igjen. Disse nye tankene som dannes ved å studere dagboken kan ofte lede til en ny bevisstgjøring av treningsarbeidet og jeg synes det er svært spennende arbeid.
Dette året har bestått av en solid treningsbelastning som det føles at kroppen har tålt veldig bra. Det gir meg stor tro på at jeg har en stor og god base. I 2016 gjelder det å begynne å hente ut av banken. Derfor må jeg jobbe med de kvalitetene jeg har størst behov for å forbedre, for grunnlaget virker å være der allerede.
Jeg må prestere bedre i de rittene jeg sykler. Det holder ikke mål å kun kjøre inn fem topp 10-plasser. Det er ikke det at det er lett å kjøre inn toppresultat, spesielt ikke i Belgia, men med min treningsbase og det grunnlaget jeg har bygget meg bør det være mulig å gjøre på ukentlig basis.
Utviklingsmålet fra 2015 går nå over i et mer konkret prestasjonsmål. Jeg vil underveis fokusere på prosessen og de arbeidsoppgaver jeg må gjøre for å kjøre inn resultater. Det blir viktigere å bevare overskudd og formtoppe til rett tid. I 2015 tillot jeg meg ikke å formtoppe i noen særlig grad. Jeg vil antakelig kjøre noe færre ritt enn i år og fokusere mer på å være i slag til rittene. Kanskje går jeg noe ned på antall treningstimer også, da det høres mer fornuftig ut å lande på rundt 950 timer.
Jeg har enda ett par måneder før jeg starter sesongen i mars, så jeg skal viderebygge en enda større styrke slik at det blir enklere å prestere optimalt på jevnere basis. Jeg vil fortelle mer om 2016 i egen post i løpet av noen uker så det kan være smart å lagre blogen som bokmerke for å lettere holde deg oppdatert.
Sammenlign også årets trening med det jeg gjorde i 2014. Trykk her for å lese om sesongen 2014.