Det går mot sesongslutt, og i år som i fjor avslutter jeg med kermis i Belgia. Først ut av mine tre avslutningsritt var gårsdagens ritt i Bornem.
Under siste dagene i Kina pådro jeg meg en uungåelig forkjølelse og jeg har trent noe begrenset siden. Gårsdagens ritt ble første hardøkt siden siste etappe av Poyang Lake og jeg var spent på formen.
Det var rundt 13 grader og tørt, så enda fint sykkelføre til tross for at kalenderen viser oktober.
Jeg følte meg umiddelbart bra ut fra start og var aktiv. Kanskje var jeg for ivrig, men beina var super-freshe. Ikke så rart med lite trening og mye hvile, men samtidig følte jeg meg sterk. Bena responderte bra, og akselerasjoner eller drag føltes ikke spesielt ukomfortable ut.
Derimot var enda ikke lungene mine 100%. Som en del av forkjølelsen pådro jeg meg også en ekkel host, som enda ikke hadde helt gitt taket. Jeg valgte likevel å starte og se hvordan det ville fungere. Etter intense perioder med mye støting måtte jeg roe meg i feltet – ikke for å kvitte meg med syre, men å la lungene hente seg inn igjen.
Rittet gikk sin gang, med mange bruddforsøk, og flere nesten avgjørende situasjoner, men det ble hver gang samlet.
Med 4 runder igjen av dagens 18 kom jeg meg med i et brudd av 8 ryttere. Flere av de godt meriterte med flere kermisseiere i år. Vi kjørte egentlig bra, men kunne nok samarbeidet enda bedre. Luken var god, men med 5 km igjen til mål ble vi hentet. Alt arbeidet til ingen nytte.
Det ble massespurt og jeg ble igjen litt for feig. Dette er ikke kaotiske Kina, så jeg burde egentlig være mer på hugget. Jeg er litt skuffet over avslutningen min.
Det jeg ikke er skuffet over er hvordan beina var. De kjentes bra og når lungene blir enda litt mer restituert kommer jeg til å være veldig sterk i de to siste rittene, på søndag i Boom og tirsdag i Heist Goor.
Det var gøy å være tilbake i Belgia igjen og jeg gleder meg til nye ritt.
Også gøy å møte mange kjente, både ryttere fra Café Sur Place (her jeg bodde i fjor), nordmenn fra Ringerike SK, og ikke minst Jos Koop som også syklet i Poyang Lake. Sykkelverden er ikke stor.