Det lunter en vei så trut avsted opunder de gamle gårde,
– Theodor Caspari
den kaver seg bakke opp og ned
og leger seg sindig fore.
En mosegrå kar som regner i mil
og prater om glemte skifter
og hilser Guds fred og tar seg en hvil
hvor gresset for vinden vifter.
Et sted så vakkert, med stupbratte fjell rett ned i det blå havet. Med høye fossefall, ville elver fulle av laks, som slynger seg lang de grønne engene i dalen. 161 husstander fra 1700-tallet, det er til å drømme seg bort. Man skal være fornøyd nok bare ved å oppleve ett sted så skjønt som gående turist. Men du, om jeg sier at dette stedet også har stigninger på nivå med de tøffeste du finner i Alpene, og det bare er en 4-timers tur fra Oslo, hva venter du på?
Nærøyfjorden blir regnet blant de vakreste fjordlandskapene i verden, og står på UNESCO verdensarvliste. At vi i Norge er så heldig å ha slik natur i vår bakgård, og at det attpåtil er ypperlige sykkelmuligheter her, er en stor velsignelse vårt moder land har blitt forært. Mange syklister undervurderer veitilbudet her til lands, men faktum er at vi har ypperlige veier her til lands, og sommerstid er været normalt godt nok til at det er få argumenter for å ikke teste Lærdal.
Lærdaløyri er regionsenteret i området og en ypperlig base for ett treningsopphold. Herifra har du flate alternativer utover langs fjorden, mot Revsnes Fergekai, eller oppover dalen. Forsetter du 15 km inn dalen er du snart på den historiske Gamleveien. Veien snirkler se langs med stupbratte stup på den ene siden og fjellvegg på andre, med fossefall, bruer og bobilturister. Du ser også den gamle Gamleveien, som ser mer ut som en sti, altså den Bergenske Kongevei. Dette var hovedveien mellom Bjørgvin og Christiania en gang i tiden, og posten ble også fraktet her. Jeg kan garantere at det var lenger leveringstid på brev da enn nå, til og med i førjulstiden.
Litt lenger opp i dalen, like forbi Vindhella, finner du Borgund Stavkirke, fra år 1180. Ikke langt etter Borgund kan du velge om du vil klatre oppover mot Hemsedal eller Fagernes. Begge veiene går til over 1000 m.o.h. Men de virkelige bakkene er ikke disse, la oss ta turen tilbake til Lærdalsøyri.
Fra Lærdal sykler du noen få kilometer til den atskillig mindre nabobygda, med det passende navnet, Erdal. Herifra er det bare å legge ned på lilleskiva, kaste flaskene og tøffe lommer for unødvendig vekt. Langs med elva og mindre gårder og setre går veien. Og det tar sannelig tid å komme til toppen. Hele 16 500 meter lang er bakken, og 1250 meter høy. Men nydelig er det. Selv om du er sliten nå bør du ikke gi deg, men fortsette over ett småkupert fjellplatå. Og plutselig går det nedover til Aurland. Ikke dumt å ta en snar stopp på Stegastein for å nyte utsikten.
Dumt å leke Samuel Sanchez utfor, men fristende er det med 16 km utforbakke. Kommer du deg levende ned til Aurlandsvangen har du to veivalg. Det er helt klart verdt en tur bortom Flåm og opp Flåmsdalen. Asfalten stopper derimot på 400 m.o.h. men du får sett mye der uansett. Eventuelt kan du sykle innover Aurlandsdalen.
Så må du tilbake etter hvert og da… Det er to veier til Lærdal, verdens lengste bilveitunnel eller tilbake over fjellet – Nalfarhøgdi. Som syklist har du bare ett valg, den harde og vakreste. Bakken opp fra Aurland er utrolig. Du har utsikten utover fjorden over halve bakken, og bakken består at ett titalls serpentiner. Du ser toppen fremfor deg, nesten litt som i Mont Ventoux, og det er seige siste høydemetere. Tar du deg derimot tid til å se utover utsikten igjen henter du nok raskt inspirasjon til å stå på videre.
Fra bakketopp og hjem til Lærdal får du nok engang tid til å nye fjellandskapet. Flere snøfonner er fortsatt ikke smeltet, selv midt på sommeren, og skaper krystallklart vann i de små vannene du passerer. Denne turen er på omtrent 125 km og blir raskt 6 timer og 3500 høydemeter.
En rask biltur fra Lærdal, kommer du til nok ett paradis. Årdal, Øvre Årdal, vel og merke. Det er mulig å sykle flatt inn mot spektakulære Vettisfossen, Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, men det er ikke derfor du er her. Heller ikke for å sykle 10 km bakken med 800 høydemeter mot Tyin. Den som har vært brukt i Norsk Syklefestival. Nei, den blir for enkel.
Nå kommer manndomsprøven. Start med å sykle 18,5 km i retning Turtagrø. De første 3,5 km består av 17 hårnålsvinger. For en start! 1300 m.o.h. er toppen på bakken. Deretter ned 2 km og opp nye 2. Så kan du endelig starte nedstigningen forbi Turtagrø og ned til Fortun. Her er det virkelig nydelig! Å sykle ned dalen til Skjolden er ikke dumt. Så må du opp igjen de siste 10 km du syklet ned, og nå fortsette opp mot Sognefjell. Nok 1300 hm. Er du mør i beina må du uansett sykle ned til Turtagrø, og deretter opp og hjem til start i Øvre Årdal. Men det er fortsatt 700 hm du må klatre. Er du klar for å virkelig teste deg selv – trill helt ned til Fortun igjen, og deretter kjør bakken opp igjen, men nå sykler du ikke til Sognefjell fra Turtagrø, men hjemover, så får du en ny variant av bakken.
Vel, nå hadde nok selv Froome merket det i beina, så greit å komme seg hjem mens du enda har nok sukker i kroppen til å konsentrere deg i utforkjøringene. Denne turen er vel kun på knappe 100 km, men derimot 4500 høydemeter. Og da går det raskt 6 timer i dag også.
Jeg har vært en uke på treningsleir i Lærdal de siste 3 årene og syklet alle de nevnte turene. Alle er vinnere, men favoritten er nok den knallharde økten fra Øvre Årdal. Har jeg noe energi igjen legger jeg også på bakken mot Tyin, for å tyne det siste ut av beina på de harde øktene. Galskap er det, men 5000 høydemeter på en økt er galskap. Og sykling er galskap.
Nydelig og vill natur, historiske veier og byggverk, knallharde bakker. Lærdal har alt en sykkelelskende dagdrømmer kan tenke seg. Hvorfor ikke prøve i sommer? Jeg har bodd på Lærdal Ferie- og Fritidspark de siste årene, og kan virkelig anbefale å legge overnattingen her, vis a vis sjøen og sentralt i Lærdalsøyri. Tar du turen til Lærdal? Eller foretrekker du Hallingdal?
